Organisasjonen er ikke imponert over denne delen av skatteforliket mellom seks av partiene på Stortinget, som ble presentert onsdag ettermiddag.
I forliket heter det: «Det innføres en finansskatt fra 2017. Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift»
- Attac vil presisere at dette ikke er en finansskatt slik vi har jobbet for og som EU vil innføre. Dette ligner mer på en finansmoms, og vil ikke hindre skadelig spekulasjon, sier Attac-leder Petter Slaatrem Titland.
Han understreker samtidig at Attac er positive til å innføre moms på en bransje som organisasjonen mener er underbeskattet.
- Men tiltaket blekner sammenlignet med en ordentlig finansskatt, sier Titland.
Finansspekulasjon
Titland sier det er flere viktige grunner til å skattlegge finanstransaksjoner.
- Skattlegging reduserer omfanget av kortsiktig finansspekulasjon, som har bidratt til å lede Europa inn i en finanskrise. Finansnæringen har blitt for stor, og økt skattlegging kan bidra til å dempe veksten. En slik skatt vil ha positiv fordelingseffekt fordi den i stor grad vil betales av investorer med høye inntekter, sier han.
Organisasjonen mener denne type skattlegging lett kan gjennomføres på en effektiv måte ved å innføre en avgift hver gang noen kjøper en aksje, veksler valuta eller handler med derivater og andre verdipapirer. Attac mener avgiften bør være på 0,05 prosent av kjøpsverdien på hver handel.
- Skeptisk
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum omtalte finansskatten som en stor seier under pressekonferansen på Stortinget onsdag. Han sa samtidig at det var knyttet spenning til om den ville bli gjennomført, og pekte på regjeringens problemer med å få innført poseavgiften og flyplassavgiften.
Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik flagget samtidig store betenkeligheter med skatten, og uttalte at han ikke ser mange muligheter for at momsen kan pålegges uten at regningen vil bli skjøvet over på forbrukerne og ramme små sparebanker rundt om i landet.
– Ifølge et anslag fra finansnæringen vil en gjennomsnittsfamilie få 10.000-15.000 kroner i økte forsikrings- og lånekostnader årlig hvis dette innføres, uttalte Breivik til NTB.
Venstre har varslet at de først vil se regjeringens skattemodell før de avgjør om de vil støtte finansskatten. Regjeringen skal legge modellen i forbindelse med forslag til statsbudsjett til høsten. Den nye skatten skal etter planen innføres i 2017, og gi 3,5 milliarder kroner i årlig inntekter som skal brukes til å gi andre type skatteletter. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.