- To personer med samme kreftdiagnose vil reagere helt forskjellig på samme behandling, sier Martin Jetter, leder for IT-giganten IBMs tjenestedivisjon.

Nøkkelen til å skille de to mener han er data. En gigantisk kartlegging av gener, og datamaskiner som klarer å tolke akkurat dine gener, og se hvordan millioner av tidligere kreftbehandlinger og utfall kan gi legene råd om hvordan akkurat du bør behandles.

- Feil diagnose og behandling er den tredje vanligste dødsårsaken ved amerikanske sykehus, etter kreft og hjertesykdommer. Vi må ha persontilpasset medisin, og da trenger vi DNA-kartlegging og systemer som lærer, kognitive systemer, sier Jetter.

Jetter har så langt ikke fått sin egen DNA kartlagt, men statsminister Erna Solberg er ikke fjern for tanken.

- Hvis jeg var alvorlig syk med en kreftdiagnose tror jeg ikke jeg hadde vært redd for det, sier hun.

Statsminister Erna Solberg mener teknologien kan være frigjørende. Men hun er bekymret for om vi utdanner nok norske talenter innen avanserte it-systemer.
Statsminister Erna Solberg mener teknologien kan være frigjørende. Men hun er bekymret for om vi utdanner nok norske talenter innen avanserte it-systemer.

Maskiner som forstår

Jetter var invitert til å følge statsministeren under regjeringens konferanse om fremtidens digitale hverdag som tirsdag ble avholdt på Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen. Statsministeren tegnet i åpningstalen et bilde av hvordan vi trenger smartere løsninger for å takle en aldrende befolkning, synkende produktivitet, utslippsreduksjon og omstilling fra oljeøkonomi.

Jetters serverte en visjon der vi må omfavne dataene som snart gjennomsyrer alt vi omgir oss med.

- Grunnlaget er at vi putter sensorer i alt. I elver, gater, dyr og noen ganger i mennesker. Og de produserer data, sier Jetter.

 Til dette trenger vi en ny type datasystemer som ikke bare takler data i pene Excel-kolonner, men som kan tolke og lære av enorme mengder informasjon, som kan virke kaotisk. For å lære opp maskinen i diagnoser har for eksempel IBM kjøpt opp en enorm base med røntgenbilder. De brukte nylig også et milliardbeløp på å kjøpe The Weather Company, for å kunne lære av deres sensorer som følger været.

- Vær gir tap på 500 milliarder dollar i året i USA, sier Jetter.

 

IBM jobber også med utdannelsessystemer som de håper skal gi virkelig individuelt tilpasset opplæring.

Spør Watson

All informasjonen som hentes inn skal tolkes av en teknologi IBM kaller «Watson». «Watson» ble berømt ved å kunne tolke muntlige spørsmål og slå to mestere i spørrespillet Jeopardy for fem år siden. IBM satser nå enorme ressurser på å gjøre teknologien til grunnlaget for en fremtid der mennesker tar beslutninger – støttet av data.

- Et menneske skal til slutt fatte beslutningen, men vi kan gjøre mer for å styrke grunnlaget, sier han.

Han mener teknologien kan sammenlignes med en ny månelanding.

- Det er starten på en ny æra, som redefinerer hvordan verden fungerer, sier Jetter.

 

Arbeidsplasser

Effektivisering betyr ofte at jobber forsvinner, og i møte med Jetter var kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner særlig opptatt av arbeidsplasser.

- Hver gang vi kommer med en ny innovasjon er alle opptatt av at jobber forsvinner. Jeg tror det vil skapes nye, men helt annerledes jobber, sier Jetter.

Han håper norske gründere vil bygge nye tjenester- på deres systemer.

Sanner tror alternativet til omstilling er tilbakegang og lediggang.  Han viser til at it tidligere sto for 30 prosent av produktivitetsøkningen vår – etter 2006 har det stått for hele 50 prosent.

- Dette skjer nå, og vi må forholde oss til det.  Det kan bidra til bedre beslutninger på helse og andre områder, og få opp produktiviteten og konkurransekraften vår, sier han.

Han mener det er mange krevende spørsmål, ikke minst i forhold til personvern, men at det er viktig at vi lærer oss å tenke på en annen måte.

- Kan frigjøre

IBMs visjon forutsetter at svært mye data samles inn og analyseres, noe som kan bety en form for overvåking. Men brukt riktig kan dette åpne muligheter for mange, understreker Solberg.

- At du kan få sensorer som sier ifra når du trenger hjelp når du er eldre er faktisk et frigjøringsverktøy. Vi bør se på hvilken selvstendiggjøring det gir, sier hun.

 

LES OGSÅ OM:

En gambler: Putins stresstest dnPlus (+)

Privatøkonomi: Familiearven låst i gebyrer dnPlus (+)

Krever Statoil­granskning dnPlus  (+)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.