I mars i år fikk Sør-Vest politidistrikt tillatelse av tingretten til å ved makt legge fingeren til en siktet på låseknappen på telefonen hans for å låse den opp, etter at siktede nektet å oppgi låsekoden på telefonen.

Både tingretten og lagmannsretten i Hålogaland mener dette er hjemlet i straffeprosessloven, etter samme paragraf som tvangsinnhenting av fingeravtrykk, men siktede i saken har anket til Høyesterett som nå har antatt saken for behandling.

Saken anses som et viktig eksempel på at lovgivningen på mange områder ikke er i takt med den teknologiske utviklingen i samfunnet.

«Kroppslig undersøkelse»

Siktede i saken var anholdt for grov kroppskrenkelse og politiet antok at det ville ligge bilde- eller videobevis for overgrepet på hans mobiltelefon. Siktede nektet å frivillig låse opp telefonen.

Tingretten brukte straffeprosesslovens paragraf 157 om kroppslig undersøkelse av en siktet som hjemmel.

Siktede, som hadde erklært straffeskyld, anket avgjørelsen til lagmannsretten. Siktedes forsvarer anga i anken at tvangsopplåsing av en telefon ikke hører hjemme under «kroppslig undersøkelse» selv om paragrafen brukes til å innhente fingeravtrykk til bevisførsel.

Politiet sier ifølge anken at innhenting av bevismateriale fra siktedes mobiltelefon var viktig for saken, selv om andre videobevis forelå fra andre telefoner. Dersom siktede hadde filmet hendelsen selv ville det dessuten være en skjerpende omstendighet.

Hålogaland lagmannsrett stemte to mot en for at avgjørelsen til tingretten var rett.

Les også:
Trenger 5000 flere nye boliger i året
Tror en «sort svane» fra Saudi-Arabia kan sende oljeprisen ned til 25 dollar
To tredjedeler av nettbetalingene går til utlandet  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.