– Vi må tenke nytt om hjemmebasert omsorg. Selv om du trenger hjemmesykepleie, skal du ikke måtte legge deg til samme tid hver eneste dag, sier Høyres helsepolitiker Tone W. Trøen til NTB.
Hun leder Høyres omsorgsutvalg, som tar til orde for en nyorientering innen pleie og omsorg. Dersom utvalget får viljen sin, blir reform av hjemmebasert omsorg en sentral valgkampsak for Høyre til neste år.
Egne team
Praktisk bistand, såkalt hjemmehjelp, og hjemmesykepleie, er omsorgstjenester som i dag opererer hver for seg og uavhengig av hverandre. Trøen mener denne organiseringen er uheldig for ansatte så vel som for pasienter.
– Den som mottar hjelpen opplever at det er lite sammenheng og at alt er vedtaksstyrt, sier Trøen, som i stedet vil samle alle de hjemmebaserte tjenestene i små team under ledelse av sykepleiere.
– Kommunene bør sette sammen mindre team rundt pasientene som tilbyr både hjemmesykepleie og praktisk bistand. I dag må du ha et detaljert vedtak for å få en kommunal tjeneste. Det gir for lite fleksibilitet. I en ordning med små autonome team vil vedtakene bety mindre og pasientene mer, sier hun.
Det har vært forsøk med ulike tillitsreformer i hjemmetjenestene i flere kommuner, men Høyre-forslaget om å slå sammen ordningene er mer drastisk og krever endring i helse- og omsorgstjenesteloven.
Mer attraktivt å jobbe
Trøen mener reformen vil gi de ansatte større ansvar og medbestemmelse, noe som vil gjøre det mer attraktivt å søke jobb i hjemmetjenesten.
– Nyutdannede sykepleiere vil ikke jobbe der fordi ansvaret er for stort, tjenesten er dårlig organisert og de faglige utviklingsmulighetene er begrenset, sier Trøen, som selv er utdannet sykepleier.
– Sykefraværet i sektoren ligger stabilt på 11,7 prosent, noe som er altfor høyt. I tillegg jobber tre av fire ansatte i kommunale helsetjenester deltid. Det ligger store muligheter i hjemmebaserte tjenester, hvis vi jobber smartere, mener hun.
Flere enn 220.000 mottar helsetjenester i hjemmet. Det offentlige bruker rundt 50 milliarder kroner i året på slik hjemmebasert omsorg.
– Det er like mye som det norske forsvarsbudsjettet, og vi snakker for lite om hvilken kvalitet vi får igjen for ressursbruken, sier Trøen, som mener teamarbeid er mer effektivt og vil kunne frigjøre ressurser til mer pasientbehandling.
Pasientsikkerhet
Hjemmetjenestene er gitt en sentral plassering i pasientbehandlingen som følge av samhandlingsreformen. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig kompetanse og ressurser alle steder, ikke minst når det gjelder å ivareta pasienter som skrives ut fra sykehus med sammensatte diagnoser.
At mange ulike pleiere er involvert, kan i seg selv være en fare for pasientsikkerheten, mener Trøen.
– Det kan gå dagevis uten at de samme hjelperne er innom. Da tar det altfor lang tid før man oppdager endringer i brukerens allmenntilstand, at brukeren er i ferd med å bli dårligere eller at ernæringen er mangelfull, sier hun.
Trøen håper Høyres landsmøte vil slutte opp om reformforslaget neste år.
Les også: - Det er en unormal situasjon
Krav om ny britisk EU-avstemning avvises
Se DNtv:
