Å grave fram norske avtaler med Storbritannia fra 1970-tallet er en del av jobben norske byråkrater tar fatt på i arbeidet med brexit.
På toppen sitter europaminister Elisabeth Vik Aspaker (H), men under henne har en hel liten hær av byråkrater startet jobben med å kartlegge Norges forhold til Storbritannia.
Arbeidsgruppen som er nedsatt i Utenriksdepartementet, skal finne ut hva brexit betyr for Norge, og hvordan norske myndigheter best kan ivareta norske interesser.
Ambisjonen er todelt: EØS og andre avtaler skal ligge fast, og Norge skal ha et like godt forhold til Storbritannia som i dag.
Tirsdag innleder næringsminister Monica Mæland (H) høstens møtemaraton når hun er i London for å treffe britenes handelsminister Liam Fox.
Bredt team
UDs arbeidsgruppe skal møtes hver sjette uke og håper å ha en foreløpig kartlegging fra departementene klar i løpet av høsten. Slik er arbeidet organisert:
* Ekspedisjonssjef Niels Engelschiøn fra UDs Europa-avdeling leder gruppen.
* I sekretariatet har han med seg avdelingsdirektør Laila Stenseng fra samme avdeling, seniorrådgiver Anne Kjersti Amundsen fra europapolitisk seksjon, samt Jan Ole Gudmundsen, Jørn Gloslie og Lars-Erik Hauge, alle fra UDs EØS-senter.
* UDs rettsavdeling vil bli koblet inn på den juridiske siden, sikkerhetspolitisk avdeling på forsvars- og sikkerhetspolitikk og avdelingen for økonomi og utvikling på de økonomiske konsekvensene.
* Brexit berører så å si alle norske politikkområder, og alle departementene er derfor koblet på prosessen. Det er også Norges ambassade i London og EU-delegasjonen i Brussel.
– Det er et omfattende og tidkrevende arbeid med kartlegging og analyse vi har tatt fatt på. En del av jobben er å grave fram avtaler mellom Norge og Storbritannia fra før 1973, sier Engelschiøn til NTB.
Mye uklart
Problemet for brexit-teamet er at britene ikke selv har gjort klart hva de vil. De har foreløpig ikke trykket på «ut-knappen», som innleder en toårig prosess for utmelding.
– Det er uklart hvilken avtale Storbritannia får med EU. Vi ser derfor på mulige konsekvenser for forholdet mellom EU og Storbritannia av ulike tilknytningsformer, sier Engelschiøn.
Motstand mot fri flyt av mennesker – en pilar i det indre marked – var en vesentlig grunn til at det ble flertall for brexit. Og EU har vært klar på at det ikke finnes noe «EU à la carte» for Storbritannia.
Fra norsk hold er det blitt antydet at det kan være en fordel om britene knytter seg til EU på en slik måte at de fortsatt er med i det indre marked. Gjennom en slik løsning vil Norge fortsatt kunne få tilgang til det britiske markedet.
Olje, gass, fisk
På øverste hold jobbes det med å få til møter mellom norske og britiske ministere. Vik Aspaker er opptatt av å videreføre norsk-britisk samarbeid om terrorbekjempelse og forsvars- og sikkerhetspolitikk.
– Vi er enige om å holde tett politisk og faglig kontakt fremover for å sikre velfungerende løsninger både mellom Storbritannia og Norge, og i forhold til det indre marked, sier hun til NTB.
For Norge som en storeksportør av olje, gass og fisk til Storbritannia står også handelspolitikken høyt på dagsordenen. Vik Aspaker lover å hegne om EØS-samarbeidet og sikre norsk næringsliv adgang til det britiske markedet.
GM kaller tilbake 4 millioner biler
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
