Næringsminister Monica Mæland fikk forsikringene hun ville ha fra britenes handelsminister Liam Fox. Men hvordan en framtidig handelsavtale med Norge skal se ut, er fortsatt i det blå.
Publisert:
Oppdatert:
Næringsminister Monica Mæland (H) intervjues av norsk presse etter et møte med Storbritannias handelsminister Liam Fox i London onsdag formiddag. Foto: Johan Falnes /
(Foto: NTB scanpix)
Mer...
NTB møter henne ved Horse Guards Parade i London onsdag, etter at hun hadde æren av å være første minister til å besøke sin motpart i den nye brexitregjeringen i Storbritannia.
Budskapet fra handelsminister Fox er at britene vil ha mer frihandel, ikke mindre, forteller Mæland.
– Han var tydelig på at han ønsker minst like gode betingelser mellom Storbritannia og Norge som det vi har i dag, og det er veldig viktig for oss, for Storbritannia er én av våre aller viktigste handelspartnere, sier hun.
Ingen løfter
Nøyaktig hvilken type handelsavtale Norge skal få med Storbritannia når britene går ut av EU, er likevel ikke blitt noe klarere.
Mæland kom ikke med noen anbefaling om hva Norge ønsker. Det er også for tidlig å si om Norge vil få en egen tosidig avtale med Storbritannia, eller om vi i stedet vil forhandle sammen med en gruppe land, for eksempel gjennom EFTA.
Dialogen som nå har startet, kan pågå i flere år før et sluttdokument kommer på bordet til undertegning.
– Det viktigste for meg var å møte ham, sier Mæland til NTB.
– Jeg er opptatt av at vi skal ha god kontakt, og jeg er også glad for at vi er enige om at vi er viktige for hverandre. Det er et godt utgangspunkt, sier hun.
Trøster næringslivet
De siste dagene har Mæland reist rundt i Storbritannia sammen med en delegasjon av norske næringslivsfolk for å besøke britiske partnere.
Hennes viktigste budskap til det norske næringslivet er at EØS-avtalen fortsatt vil sikre norske interesser i Storbritannia de nærmeste årene. Så vil forhandlingene mellom Norge og Storbritannia om nye handelsforbindelser løpe parallelt med at britene forhandler med EU om vilkårene for utmeldelse.
Håkon Haugli, administrerende direktør i NHO-organisasjonen Abelia, var med på turen. Han forteller om betydelig usikkerhet på britisk side.
– Det gjelder også med tanke på rekruttering. De frykter at de ikke vil kunne tiltrekke seg utenlandske eksperter på samme måte. Denne bekymringen deler norsk næringsliv, sier han.
Frykter for kompetansen
I dag handler Norge og Storbritannia med hverandre for rundt 300 milliarder kroner i året. Over 200 norske bedrifter er etablert i landet, og Storbritannia er den største importøren av norsk olje og gass og det tredje største markedet for sjømat.
Men varehandel er bare én side av saken, påpeker Haugli. Han frykter spesielt at nye hindre skal komme i veien for internasjonale forskningsprogrammer og prosjekter for teknologiutvikling.
– Det ene senteret vi besøkte, hadde rundt 20 ulike nasjonaliteter i sitt fagmiljø. Det var eksperter rekruttert fra andre europeiske land. Spørsmålet er hva som vil skje med denne typen innvandring, sier Haugli.
Men der næringslivet vil ha svar på bordet, vil britene ha tid til å tenke.
Fra den britiske handelsministeren er budskapet at Storbritannia heller vil være grundige enn å forhaste seg.
– Så de kommer nok til å bruke den tida de trenger, sier Mæland, før hun haster av gårde for å rekke flyet hjem til Norge.
Hør DNs podcast «Finansredaksjonen» om septemberskrekken: Sjefstrateg Peter Hermanrud i Swedbank forklarer hvorfor aksjemarkedet gjør det så dårlig i september.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
