Tirsdag skal Stortinget ta stilling til et av regjeringens mer kontroversielle forslag i energipolitikken, nemlig at også andre aktører enn Statnett skal få kunne bygge kraftkabler til utlandet.
Kriserammede kraftprodusenter ønsker seg flere kabler for å oppnå bedre priser enn de får i et hjemmemarked med kraftoverskudd. LO og venstresiden derimot, mener flere kabler truer norsk velferd og sysselsetting. LO-nestleder Hans Christian Gabrielsen, som mandag dro til Bergen for energidiskusjoner der, slakter ideen om private kabler.
– Jeg mener det ikke finnes noen vettuge argumenter for en slik liberalisering av energiloven, sier Gabrielsen.
For det første mener LO at overføringskapasitet til utlandet er en del av sentralnettet og slik sett en del av det naturlige monopolet som nettopp er det Statnett er satt opp til å operere. Delprivatisering kan få store konsekvenser, mener fagbevegelsen.
– Det kan åpne for en massiv overføring av verdier fra fellesskapet til private eiere, sier Gabrielsen.
For det andre mener LO at økt overføringskapasitet vil sende kraftkostnadene i været for både kraftkrevende industri og norske husstander. Allerede har Statnett to nye kraftkabler til Tyskland og Storbritannia under bygging, og trenger ikke flere, mener han.
– Norge vil få opp mot 50 prosent økning av utenlandskapasiteten når Tysklands- og Englands-kabelen står klar. Prisen kan bli høyere nettleie, høyere strømpris og dårligere samfunnsmessig kontroll. Når en utenlandskabel først er bygget, er det for sent å snu. Da har vi ingen mulighet til å strupe eksporten selv om innenlandske forhold skulle tilsi det.
Vanskelig sak
I budsjettproporsjonen fra Olje- og energidepartementet argumenterer likevel regjeringen for at flere kabler er veien å gå.
«Våren 2016 la regjeringen frem et forslag om å endre energiloven slik at også andre aktører enn Statnett kan få konsesjon til å eie og drive utenlandsforbindelser. Konkurranse mellom prosjektutviklere vil kunne fremme nye handelsløsninger og teknologiske valg, samtidig som det kan bidra til en mer kostnadseffektiv utbygging av utenlandsforbindelser. Konsesjonsbehandlingen gir myndighetene god kontroll over hvilke prosjekter som gis konsesjon», heter det i budsjettdokumentet.
Presser på
Offentlig eide kraftselskaper er blant dem som har presset på for liberaliseringen. Lave kraftpriser i Norge har gjort at selskaper som tidligere var melkekyr for kommuner og fylkeskommuner kan ende opp med å bli utgiftsposter.
Saken er også komplisert for LO, for El- og it-forbundet har vært mottagelig for kraftselskapenes argumenter om at mer overføringskapasitet trengs.
– Jo, og det er grunnen til at vi sa ja til konsekvenshøringer om Tysklands-kabel og Englands-kabel, men vi sa samtidig at det var viktig å ta seg tid til å vurdere virkningene når kablene står klare, sier Gabrielsen, og hamrer poenget inn:
– Dette er ikke godt nok utredet. Det er ikke tilstrekkelig behandlet og belyst. Det er derfor AP, SV og KrF har bedt om at saken utsettes og ikke besluttes i Stortinget tirsdag, sier han.
Kraftkrevende bønn
Kraftkrevende industri i Norge er uansett lite begeistret for tanken på utenlandskabler som kan fjerne et konkurransefortrinn, nemlig lavere strømpriser. Ifølge et notat fra Rune Krutå, tillitsvalgt ved Alcoa Mosjøen, kan store deler av profitten ryke.
«Øker strømprisen med 1 øre vil Alcoa bare i Mosjøen måtte betale 29 millioner kroner mer i året. Øker strømprisen med 10 øre vil det utgjøre 290 millioner i økt strømregning. 290 millioner er mye penger for et selskap som hadde 319 millioner i overskudd i 2015», skriver Krutå i et notat.
«Alcoa, Celsa, Elkem, Eramet, Finnfjord, Glencore, Hydro, Norcem og Yara er alle selskap som er med å utgjøre verdens reneste industri i Norge. Til sammen sysselsetter prosessindustrien i Norge 40.000 ansatte. Og derfor snakker vi nå om at man setter over 100.000 arbeidsplasser i fare.»
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.