Arbeidsgiveren har som hovedregel plikt til å betale sykepenger de første 16 kalenderdagene i arbeidsgiverperioden. Etter det overtar Nav ansvaret. Nå vil Høyre omorganisere hele arbeidsgiverperioden ved betaling av sykelønn. Det kommer frem i partiets førsteutkast til partiprogram foran stortingsvalget i 2017.
– Høyre vil styrke arbeidsgivers rolle i å forhindre langtidssykefravær ved å vurdere å forlenge arbeidsgiverperioden uten at den totale kostnaden for arbeidsgiver øker, heter det.
Vei til utenforskap
DN skrev onsdag at antallet syke som friskmeldes like før retten til sykepenger utløper, har økt betydelig, ifølge en Nav-rapport. Nikolai Astrup, nestleder i Høyres programkomité, er alvorlig bekymret over langtidssykefraværet i Norge.
– Dagens system fungerer ikke godt nok. Forslaget er fornuftig fordi det gir arbeidsgiver flere incentiver til å forebygge langtidsfravær uten at det blir dyrere for dem, sier Astrup.
– Situasjonen er særlig urovekkende fordi vi vet at langtidssykefravær er en vei inn i utenforskap, legger han til.
Forslaget til omorganisering av sykelønnsutbetaling innebærer en lavere prosentsats for arbeidsgiver over lengre tid. Totalbeløpet for arbeidsgiver skal dermed være uendret.
– Hvordan skal en lavere prosentsats for arbeidsgiver beregnes?
– Vi må finne en løsning i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det er naturlig å reise temaet når intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (ia-avtalen, red.anm.) utløper 31. desember 2018, sier Astrup.
Får forskerstøtte
Astrup varsler en kritisk gjennomgåelse av innretningen av ia-avtalen før den fornyes.
En enstemmig programkomité stiller seg bak sykelønnsforslaget som første gang ble lansert av stortingspolitiker Stefan Heggelund (H) i april i år.
– Det er gledelig at forslaget har havnet i programutkastet. Det legges i for stor grad opp til at arbeidsgivere jobber for å forebygge korttidsfravær, men de mangler motiveringsfaktorer for å forebygge den største utfordringen, nemlig langtidsfraværet, sier Heggelund.
Han leder et internt utvalg i Høyre som skal utvikle partiets arbeids- og sosialpolitikk.
Seniorforsker Knut Røed ved Frisch-senteret er positiv til programforslaget. Røed deltok i en ekspertgruppe som i 2010 utredet og ga regjeringen råd for å redusere fraværet.
– Vi så det som et hovedproblem at arbeidsgiveren bærer alle kostnadene for fravær de første 16 dagene, deretter ingenting. Derfor foreslo vi at arbeidsgivers plikt til å dekke full lønn ved fravær skulle reduseres fra 16 til 10 dager. Til gjengjeld skulle arbeidsgiver dekke 20 prosent av sykelønn fra åttende fraværsuke. Denne plikten skulle falle bort dersom det i mellomtiden var besluttet såkalt gradert sykemelding med delvis arbeid, sier Røed.
Ifølge Røed var partene i arbeidslivet og politikerne i hovedsak positive til utvidet arbeidsgiverplikt.
– Forslaget ble aldri innført, av byråkratiske grunner. Innmeldingene til Nav om fravær skjedde da manuelt. Nå kan datasystemene trolig gjøre en endring mulig, sier Røed.
Valla i taket
Høyre er ikke alene om å ville lempe et større ansvar for langtidssykefraværet over på bedriftene. I 2006 foreslo den rødgrønne regjeringen at bedriftene skulle betale mer for syke arbeidstagere – noe som ville koste 2,5 milliarder kroner. Forslaget gikk den gang ut på at bedriftene skulle betale 20 prosent av alt sykefravær opp til seks måneder, og ti prosent mellom seks og tolv måneder.
Daværende LO-leder Gerd-Liv Valla gikk i taket da hun på en hastepressekonferanse anklaget arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen for å ha brutt ia-avtalen. Forslaget ble skrinlagt.
NHO vil på nåværende tidspunkt ikke kommentere forslaget.
– Vi forholder oss til den avtalen vi har i dag om sykelønn og den ia-avtalen som partene i arbeidslivet inngikk ifjor, sier avdelingsdirektør Kristina Jullum Hagen i NHO.
Les også:
Mattilsynet: – Vanskelig å sikre god dyrevelferd hos oppdrettere
Statsråd mot statsråd om foreldrepermisjon (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.