Takket være en ung statsminister som ikke hadde annet enn Milton Friedmans «Free to Choose» i bokhyllen, har Estland blitt en modell til etterfølgelse, skrev NHH-student Sondre L. Rasch i en kronikk i Dagens Næringsliv fredag.
Økonomer DN.no har snakket med, er et stykke unna panegyrisk i sitt syn på økonomen Milton Freidman og Estlands økonomiske resultater.
Men før økonomene slipper til; her er lite utdrag av det Rasch skriver:
"I 1992 ble 32 år gammel historiker innsatt som første statsminister i et lite land ved det baltiske hav som nettopp hadde trådt ut av jernteppet. Han arvet et land med over tusen prosent inflasjon, tredve prosent arbeidsledighet, og statseide bedrifter som lå i ruiner.
Mart Laar innrømmet å kun ha lest én vestlig økonomibok i hele sitt liv før han ble statsminister. Med en begrenset verktøykasse bestemte unge Laar seg for å implementere nær sagt alle reformene Friedman anbefaler i sin bok.
Han fjernet priskontroller, kuttet reguleringer og trygdeordninger, privatiserte statseide selskaper, introduserte en ny myntenhet, unilateral frihandel og en lav flat skatt som senere ble emulert over hele sentral- og Øst-Europa.
Resultatet? Starten på et økonomisk eventyr, senere døpt den baltiske tiger. Inflasjon under tre prosent, arbeidsledighet under fem prosent før finanskrisen, en flom av utenlandsk kapital og den raskeste veksten av alle statene i det gamle Sovjetsamveldet.
I dag er landet medlem av NATO, EU, WTO - og har som mål å bli blant de 5 rikeste landene i EU innen 2020."
Les hele kronikken her: Børstet støvet av Milton Friedman
Les også: De har EUs mest solide økonomi og Estland med i eurosonen fra 2011
Så kan det være noe i det Rasch antyder? At flere europeiske land kanskje ikke ville vært i det uføret de står i, om også de hadde fulgt Estland/Milton-modellen?
Av tre økonomer DN.no har snakket med, er det i alle fall to som er mest glad for at Europas statsledere har hatt flere økonomiske bøker i hyllen enn Friedmans.
Øystein Dørum, sjeføkonom i DnB Nor:
- Bare så det er sagt med en gang: Jeg har ikke lest boken til Friedman. Men hvis du ser på andre stater som åpnet opp for markedsliberalismen på samme tid, så er jo Russland det grelt eksempel på hvor galt det kan gå. Der ble noen veldig rike og noe veldig fattige. Det er mulig Estland har klart å fordele velstandsøkningen bedre, men jeg tror nok det er skapt tapere også i der. Helt sikkert relativt sett og kanskje også absolutt sett, sier Dørum.
Eller sagt med andre ord: Estland er bare noe å se opp til i den grad de har klart å kombinere sosiale ordninger med markedsliberalismen.
At Estland har hatt god budsjettbalanse med små underskudd og dermed liten statsgjeld nå, er ikke alene noen grunn til å hylle et styresett, påpeker Dørum.
- Budsjettdisiplin har man hatt under diktaturer og fascistiske styrer også. For eksempel Hellas hadde budsjettoverskudd under juntaen, minner han om.
Tanken om å bygge opp en økonomi på én økonoms ideer er temmelig fjern, synes Dørum.
- Man kan ikke basere alt på en bok. For blant andre Norges del så kan Friedmans tankegang godt være til inspirasjon. Men om man brukte den som bibel er jeg temmelig overbevist om at vi om relativt få år ville ha et samfunn som de fleste oppfattet som dårligere enn dagens. Friedman står ikke som den fremste talspersonen for det sosiale sikkerhetsnettet vi har i Norge, påpeker Dørum.
Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea:
- Det er overhode ingen grunn til å gi Estland eller Friedman noen slags gudestatus, slår økonomen fast først som sist.
Juel mener for det første at Estlands solide budsjettbalanse i europeisk sammenheng, egentlig ikke er så mye å rope hurra for om man ser på landets økonomi for øvrig.
- De har jo hatt en meget svak utvikling i økonomien de siste årene, og har måttet stramme kraftig inn, blant annet som følge av en oppblåst, lånefinansiert boligboble.
At landet har klart å holde underskuddet på statsbudsjettet til under tre prosent av bruttonasjonalproduktet og valutaen stabil har sine helt naturlige forkl#229er, mener han.
- De hadde som mål å bli en del av euroen, og derfor knyttet de valutaen sin til euro og lot den europeiske sentralbanken (ECB) bestemme rentenivået. Men landet burde hatt en strammere finanspolitikk, der de skulle holdt igjen på utgiftene og økt skattene.
Dessuten, understreker Juel:
- Estland har vært heldig fordi bankene i landet har vært utenlandske. Dermed slapp de å få en bankkollaps i fanget, noe som ellers ville svekket statsbudsjettet katastrofalt, slik tilfellet har vært i for eksempel Irland og Island. Alt i alt vil jeg si at Estland langt fra er den mest stabile økonomien i Europa. De er ikke gjennom hestekuren enda, men det virker som de kan klare å stabilisere situasjonen.
Juel tror ikke det hadde vært noen ubetinget fordel om flere statsledere i Europa bare hadde Milton Friedmans bok i hyllen.
- Milton Friedmans hovedbudskap er å styre pengemengden, ha en minst mulig stat og overlate alt til markedet. Men pengepolitikken i Estland ble for det første overlatt til ECB. Så har de oppmuntret til investeringer i landet gjennom tilrettelegging for næringslivet - som endte med å komme ut av kontroll slik at man fikk en boble. Selv om Estland gjør det bedre enn for eksempel Litauen og Latvia, er det ikke mye bedre. Og land som for eksempel Polen, Tjekkia, Slovakia og Slovenia har for eksempel gjort det mye bedre enn Estland.
- Så "Friedman/Estland-metoden" ville ikke hindret krisen i Europa?
- Det blir mildt sagt for enkelt å konkludere med det. Andre statsledere har definitivt hatt godt av å ha flere bøker i hyllen. Det har for eksempel gitt en forståelse av hva en boble er og hva overoppheting av økonomien innebærer - det var helt klart mangelvare i Estland, påpeker Juel.
Stein Sjølie, økonom i Finansnæringens Fellesorganisasjon, FNO. (tidligere Finansnæringens Hovedorganisasjon, FNH):
- Det er i alle fall klart at det er bedre å gjøre det slik Estland har gjort det, enn slik Irland, Hellas og Spania har gjort det. Det er det ingen tvil om, sier Sjølie.
Selv om han ikke vil fremheve Estland som noe premieeksempel på god økonomisk politikk, deler han langt på vei begeistringen for å styre økonomien unna store underskudd på statsbudsjettene.
Estland er et av få land i Europa som har klart å holde seg til EUs egne grenser for inflasjon, underskudd på statsbudsjettet og andel statsgjeld i forhold til bnp. Problemet med Europa i særdeleshet, men også Estland, var at det ikke ble strammet inn nok i tide.
Sjølie har merket seg at mange nå bruker økonom-legenden John Maynard Keynes (og nå Paul Krugmans) teorier for å forsvare massive offentlige stimulipakker tross stor gjeldsgrad allerede, ut fra tanken om at sp#229 i krisetider bare forsterker krisen.
- Men de glemmer én ting: For å kunne drive keyniansk politikk i krisetider som nå, må man i gode tider ikke ligge på de maksimale nivåene for underskudd på statsbudsjettet også videre. Misæren er at selv i oppgangsperioden lå man på tre prosent underskudd. Da er det ikke så mye å gå på når krisen slår inn. Det er derfor mange land har kommet opp i det uføret vi ser nå. Det gjelder ikke bare Hellas og Spania, men også Storbritannia og USA, sier FNO-økonomen Stein Sjølie.
Les også: Estland med i eurosonen fra 2011
Diskutér saken under. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.