Du ser dem overalt – solcellepanelene og vindmøllene som er dynamoen i den akselererende omleggingen til fornybare energikilder i Tyskland.

Den viktigste årsaken til at stadig større deler av strømproduksjonen flyttes fra store kraftselskaper til solcellekledde hustak og vindturbiner, er et strategisk valg som ble gjort i 2000.

Da innførte Tyskland en ny strømtariff som gir fortrinnsrett for fornybar energi i strømnettet. Småprodusenter får dessuten garantert avsetting for overskuddsenergi i 20 år til en fast bestemt pris.

Stor oppslutning
Strømsubsidiene er nå under press fra industrien i den tyske valgkampen. Men Energiewende – storsatsingen på en omlegging fra kull og atomkraft til fornybar strømproduksjon – har stor oppslutning i befolkningen.

– Meningsmålinger viser at 70-80 prosent av de spurte støtter opp om Energiewende. Det er skapt 2 millioner arbeidsplasser i fornybarsektoren, sier en av de fremste ekspertene på den tyske energitransformasjonen, Dr Felix Matthes fra det anerkjente Öko Institute.

Ifølge Matthes er svært mange tyskere villige til å betale ekstra for å kunne bruke fornybar energi. Subsidieringen gir et påslag på strømprisen på 5 cent per kilowattime (ca. 40 øre) til forbrukerne.

– Men vi har Europas dyreste strøm fra før, og du kan spare mer – 7 cent – på å bytte til den billigste strømleverandøren. Likevel har 45 prosent av tyske forbrukere aldri byttet strømleverandør, påpeker Matthes.

Bygde vindmøller
Eplebonden Peter Stehr (70) var en av de mange som grep sjansen til å bli strømprodusent da strømmarkedet ble liberalisert og de offentlige støtteordningene ble innført.

– Det var ikke pengene som var drivkraften. Men etter at jeg fikk hjerteproblemer i 2002, ville jeg ha flere bein å stå på. Derfor investerte jeg først i én vindmølle, og senere fem til i samarbeid med mine naboer, sier Peter Stehr.

Nå produserer eplebonden om lag 1 million kilowattimer i året som han selger for rundt 700.000 kroner i året.

– Og om fire år er lånene nedbetalt, forteller Stehr.

Kollektivbevegelse
Det er mange som har gjort som Peter Stehr og slått seg sammen med naboer og bekjente i kollektiver som produserer fornybar strøm.

– De siste årene har vi sett en formidabel vekst. Ved inngangen til 2013 hadde vi 736 fornybar-kooperativer med mer enn 30.000 medlemmer. I 2004 var det 12 slike kooperativer, sier Andreas Weig i den tyske samvirkebevegelsen DGVR, som organiserer mer en 21 millioner medlemmer.

De aller fleste fornybarkollektivene er solenergiprodusenter, men både vindmølleparker og biomasseanlegg for oppvarming har poppet opp. Ifølge Weig er det mange motiver for danne nye kollektiv.

Sesongbilletter
Han viser til et pionerprosjekt i Bad Neustadt, der fotballklubbens ønske om et nytt tak på stadion ble et kindereggprosjekt for innbyggerne. De dannet kooperativ og dekket stadiontaket med solceller.

– Alle som investerte, fikk 20 års sesongbillett og en garantert avkastning på sine investeringer på 4 prosent. Vår erf#229 er at folk støtter lokale initiativ som gir noe tilbake til lokalsamfunnet, sier Andreas Weig.

Nytt og framtidsrettet
I en flunkende ny blokk i sentrum av Berlin har Annette Jensen nylig flyttet inn i sitt nye hjem. Ikke fordi hun var misfornøyd med sin gamle leilighet som lå i en bygård fra før første verdenskrig. Men naboene hennes ville ikke være med på en kostbar rehabilitering og strømsparende investeringer. Hun valgte da å flytte til et av de aller første passivhusene i den tyske hovedstaden.

– Dette handler om mye mer enn å bytte leilighet. Derfor grep jeg sjansen til å være med på noe nytt som er fremtidsrettet, ser Annette Jensen til NTB.

Hun og naboene forventer nå å få årlige strøm- og oppvarmingsutgifter på 300 euro (2.360 kroner) i passivblokken, som også leverer overskuddsstrøm til strømnettet i Berlin. Det er en firedel av en normal strømregning.

– Min drivkraft er ikke å spare penger. Det er et hyggelig biprodukt. Dette er min måte å støtte opp om Energiewende på. Vi må gjøre noe. Det viktigste er å få stengt atomkraftverkene, så får vi alle bidra med det vi kan, sier 67-åringen.




Vis alle stillinger

Les også:
Derfor er boligen den perfekte pensjonssp#229en

Sveitser til topps i knallhard Norseman

Eiendomsmegler felt for egenhandel (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.