Isen smelter, havet stiger, og klimaforskerne blir stadig sikrere i sin sak. Likevel fortsetter utslippene å øke hvert eneste år.
Fredag vil forskerne etter alt å dømme konkludere med at det er minst 95 prosents sannsynlighet for at mesteparten av den globale oppvarmingen de siste seksti årene er menneskeskapt.
I vitenskapelig sammenheng er dette omtrent så sikkert som det blir. Derfor er det et paradoks at klimaforhandlingene fortsatt står i stampe, mener Tora Skodvin, professor i statsvitenskap ved UiO.
- Jeg tror vi er kommet til et punkt hvor det ikke lenger spiller så stor rolle hva forskerne sier, advarer hun.
Økt sikkerhet
IPCC la fram sin første rapport allerede i 1990. Siden den gang har forskerne gjort store framskritt. Bare siden forrige rapport ble lagt fram i 2007, er usikkerheten betydelig redusert.
- Forskningen styrker bildet av en jord i oppvarming. Det menneskelige fotavtrykket på klimaet er blitt tydeligere, sier Eystein Jansen, forskningsdirektør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.
Dette gjelder ikke bare temperaturen, understreker Jansen, som selv har deltatt i skrivingen av IPCCs nye rapport.
- Det er mange elementer i klimasystemet hvor vi nå kan konkludere med at endringer vi ser, har sitt opphav i menneskeskapte utslipp av klimagasser, sier Jansen.
Utslippene øker
Men verden har ennå ikke tatt konsekvensen. I fjor steg klimautslippene til det høyeste nivået som noensinne er målt, ifølge beregninger fra Det internasjonale energibyrået (IEA).
Utslippsveksten i Kina alene er stor nok til å nulle ut alle kutt i Europa og USA. Bare i fjor gikk de kinesiske utslippene ifølge IEA opp med 300 millioner tonn. Det er nesten seks ganger så mye som de samlede årlige utslippene i Norge.
- Vi vet at kloden får mer energi inn enn den slipper ut, sier direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt, også han en av de norske bidragsyterne til IPCCs nye rapport.
Ifølge Winther forsterker rapporten budskapet om alvorlige klimaendringer.
- Det utslippsnivået vi har i dag, kan vi ikke fortsette med hvis vi skal ha noe håp om å nå togradersmålet, sier han.
Ondartet problem
Togradersmålet går ut på at oppvarmingen skal begrenses til to grader over førindustrielt nivå. Men verdenssamfunnet har ikke fulgt opp med de nødvendige tiltakene for å nå målet.
- Verden har vært eksepsjonelt dårlig til å respondere på kunnskapen som er lagt fram, sier Skodvin.
Ifølge henne er grunnen at problemet rett og slett er veldig vanskelig å løse. Global oppvarming er det Skodvin kaller et «ondartet» politisk problem, preget av høye kostnader, sterke insentiver til å være gratispassasjer og interessekonflikter både mellom land og innad i landene.
- Selv med perfekt informasjon om klimaendringene ville det vært vanskelig å gjøre noe med det.
Etterlyser realisme
Tida er nå inne for at politikerne tar problemets kompleksitet inn over seg, mener Skodvin. Hun etterlyser realistiske løsninger.
- Det siste vi trenger nå, er flere symbolerklæringer om store kutt langt inn i framtida som alle vet ikke lar seg gjennomføre.
Jansen sier han er personlig skuffet over at ikke mer er skjedd.
- Vi har kastet bort mye tid, fastslår han.