Øst i Ukraina ble spenningen ytterligere spisset til mandag etter helgens sammenstøt mellom prorussiske demonstranter og ukrainske sikkerhetsstyrker. Mandag stormet minst 100 prorussiske aktivister politihovedkvarteret i Horlivka øst i Ukraina, ifølge Reuters.
Mens Russland advarte mot at bruk av makt fra Ukrainas side, beskyldte USAs FN-ambassadør Russland for å orkestrere protestene og okkupasjonene øst i Russland.
Den russiske FN-ambassadøren Vitaly Churkin avviste på sin side at Russland står bak protestene. Flere vestlige ledere og eksperter mener imidlertid at Russland har en finger med i spillet.
- Vi har en rekke kilder som antyder at Russland spiller en rolle i sammenstøtene, sa en talskvinne for det tyske utenriksdepartementet ifølge Reuters mandag.
Russland-ekspert og Nupi-forsker Helge Blakkisrud tror oppblussingen av konflikten kan ha sammenheng med de planlagte forhandlingene mellom Russland, Ukraina, EU og USA som er planlagt i Geneve senere denne uken.
- Kan gassen fortsatt flyte dersom Russland går inn i Øst-Ukraina, spør Blakkisrud retorisk.
- Vesten reagerte relativt forsiktig etter anneksjonen av Krim, men både USA og EU har sagt klart ifra at de vil ta i bruk langt hardere grep dersom Russland invaderer Øst-Ukraina. Det er grunn til å tro at det tas med i beregningene i Kreml, sier han.
Pressmiddel
Før Russland annekterte Krim mente Blakkisrud at folkeavstemningen der var et ledd i Russlands posisjonering i forkant av forhandlinger med interimmyndighetene i Kiev. Med uttalt fare for å ta feil igjen mener han også nå at Russland har et annet mål enn å utvide territoriet.
- Det er planlagt forhandlinger i Geneve den 17. april. Det er mulig oppblussingen av konflikten nå er knyttet opp mot disse forhandlingene, sier han.
Putins mål er i så fall å beholde Krim og bruke pressmidler som gass, militærstyrker på grensen og folkelig opprør til å holde Ukraina utenfor en tettere integrering med EU og Nato, og å sikre den russiskspråklige befolkningens rettigheter.
- Slik det ser ut nå kan det virke som om Kreml vil lykkes med det. Det kan se ut som om Putin når sitt mål, sier han.
Gjensidig avhengighet
Han tror dessuten Vestens varslede reaksjoner teller for Putin nå.
- Det vil være et voldsomt tilbakeslag for russisk økonomi dersom EU skulle orientere seg bort fra russisk gass, sier han, men legger til at en slik omlegging jo heller ikke er gjort over natten for EUs del.
I sum tror han er det er mer å oppnå i forhandlinger nå, og at både Ukraina og Russland har mest å oppnå hvis de unngår ytterligere opptrapping av konflikten.
Men parallellen til Russlands strategi på Krim er iøyenfallende – offentlige bygninger blir okkupert uten at det er helt klart om aksjonene er lokale initiert, utføres av innleide demonstranter eller er direkte ledet fra Russland.
Ikke åpenbar støtte
- Men spørsmålet er om de ønsker å dra den parallellen videre, sier han.
Noe annet som taler mot full konflikt er muligheten Russland har til å innlemme Øst-Ukraina. Den folkelige støtten til å bli en del av Russland trolig er langt mindre øst i Ukraina enn på Krim, og befolkningen er mer blandet. I en meningsmåling i januar i år oppga kun en tredel av de spurte i Donetsk at de ønsket en sammenslåing av Ukraina og Russland. I de to andre fylkene i øst, Luhansk og Kharkiv, var støtten kun henholdsvis 24 prosent og 15 prosent.
Historisk har store deler av dagens Ukraina vært en del av Tsar-Russland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.