Børsene i USA er rigget.

Vanlige investorer loppes fordi børsene lar aksjeroboter snike i køen mot klekkelig betaling. Det mener meglersjef Brad Katsuyama i IEX Trading i New York.

– Markedsplasser skal sørge for rettferdig handel. Men i valget mellom business eller rettferdighet, velger mange business. Enkelte investorer motarbeides systematisk, sier Katsuyama.

Hovedpersonen fra boksensasjonen «Flash Boys» står foran en vegg av dataskjermer i hjertet av verdens finansdistrikt.

Fra kontoret i 7 World Trade Center har Katsuyama gått til angrep på Wall Street. Han mener børsene lar aktørene spille med feige lag – fordi de tjener på det.

– Vi slåss ikke mot Wall Street, slik enkelte hevder. Wall Street slåss mot seg selv. Striden står mellom dem som vil forbedre næringen og dem som står med bena plantet i status quo – fordi de tjener mye penger på det, sier 35-åringen.

Ny krise

Boken av stjerneforfatter Michael Lewis har utløst et skred av offentlige granskninger – og finanshus som sier de skal legge om praksisen.

For Wall Street kommer bestselgeren på et svært ubeleilig tidspunkt. Myndigheter i flere land har avslørt hvordan store finansinstitusjoner jukset med fastsettelsen av viktige renter og valutakurser for å tjene penger.

Nå rettes søkelyset igjen mot noen av de største og mektigste i næringen. Både det amerikanske kredittilsynet og guvernøren i New York gransker dagens praksis på Wall Street. Reglene kan bli endret, ifølge amerikanske medier.

Milliardgevinster

Lasere på toppen av bygninger. Egne kabelgater mellom byer. Datamaskiner inne på børsgulvene for å kutte avstanden til markedet med noen meter.

I boken viser Lewis hvordan tid og avstand spiller hovedrollene i den største revolusjonen i aksjemarkedet de siste årene: høyhastighetshandel.

Såkalte fartsmeglere går til ytterligheter for å kutte tiden det tar å sende en ordre til markedet. Millisekundene de sparer brukes til å kjøpe og selge aksjer før menigmann.

Dermed kan de drive opp kursen og tvinge investorene til å betale mer enn de ellers ville gjort for verdipapirene.

Enorme summer står på spill, både for fartsmeglerne og børsene.

Selv om fortjenesten per handel er beskjeden, skjer det flere millioner transaksjoner i løpet av en dag. Det skaper milliardgevinst for meglerne.

For børsene har inntektene fra salg av såkalte «teknologiske løsninger» til fartsmeglere økt dramatisk de siste årene (se grafikk).

I USA kan konkurrerende børser tilby de samme verdipapirene. Hensikten var å gi kundene større valgfrihet og lavere priser.

Men «Flash Boys» viser hvordan et intrikat system av rabatter, bonuser og returprovisjon fra børsene gjør at mellommenn stikker av gevinsten.

– Teknologi har gjort markedene bedre. Men børsene bruker utviklingen til å selge et produkt som kundene ikke ville kjøpt dersom de ikke tjente store summer på den. Det er ikke markedsplassens oppgave. Den skal være nøytral, sier Katsuyama.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Toppsjefen i Bats, en av de største børsene i USA, anklaget Katsuyama på direktesendt fjernsyn for å spre frykt og svekke tilliten til markedet.

Katsuyama gjentok påstanden om at aksjemarkedet er rigget – og la til at Bats var en del av problemet.

– Mener de at enkelte bruker datateknologi for å få fortrinn overfor andre investorer? Kom igjen, vi snakker om Wall Street! Selvsagt bruker de teknologien til sin fordel, sier Katsuyama.

Han mener hurtighet alltid vil være et konkurransefortrinn for investorer, men at det har gått for langt de siste årene, ikke minst når fordelen går systematisk på bekostning av andre investorer.

«Sinnssykt»

Katsuyama merket problemet på kroppen som meglersjef på Wall Street for den kanadiske banken RBC. Han opplevde til stadighet at kursen på skjermen hans ikke var den han måtte betale til slutt.

Sammen med kolleger fant han ut at dersom ordren nådde de ulike markedsplassene i USA samtidig, opphørte problemet.

RBC-teamet konkluderte med at fartsmeglere lusket langs linjene. Det finnes 57 ulike markedsplasser i USA, og kundeordrer penses dit hvor kursen er best.

På grunn av sin hurtighet kan fartsmeglerne sniffe hva som er i ferd med å skje, og hamstre aksjene før kundeordren når markedet.

Når kundens ordre endelig når frem, står fartsmeglerne klar til å selge – til høyere kurs (se grafikk).

35-åringen sa opp jobben som meglersjef på Wall Street for den kanadiske banken RBC, og vinket samtidig adjø til over 12 millioner kroner i årslønn.

Ifjor høst startet han IEX Trading, en alternativ handelsplass backet av store institusjonelle investorer og hans egne sparepenger. I stedet for å gjøre det som står i sin makt for å tilby kundene raskere tilkobling, har IEX lagt inn en forsinkelse før ordrene når markedet.

– Hele poenget er å bremse de raskeste aktørene slik at ingen har informasjon som vi ikke har. Da kan vi være en rettferdig dommer som kobler kjøper og selger og sørger for riktig kurs. Slik bør en børs operere hvis det eneste målet er å være fair, sier Katsuyama.

På et halvt år har handelsvolumet på IEX økt kraftig. En av kundene er Oljefondet, som skryter kraftig av initiativet (se egen sak).

IEX er en uregulert markedsplass for institusjonelle investorer, en såkalt «dark pool», men vil nå hente penger for å bli en fullverdig børs.

– Vi vil gjøre hurtighet mindre relevant. Vi vil sørge for at når bestemors handelsordre er plassert i vårt system så blir hun ikke tatt innersvingen på. Bestemor skal tape penger hvis hun gjorde en dårlig investering, ikke fordi datalinjen hennes var treg, sier Katsuyama.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.