- Hvis det kommer et sjokk nå, så er man veldig nær fallende priser, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.
Prisveksten fortsetter nedover i eurosonen, viser dagsferske tall fra Eurostat, EUs statistikkorganisasjon. Inflasjonen var bare 0,4 prosent i juli mot 0,5 prosent måneden før.
Bruce tror imidlertid den geopolitiske uroen mellom EU og Russland er en større trussel for den økonomiske veksten i eurosonen.
- Man er redd for deflasjon (vedvarende lavere priser), men jeg tror inflasjonen har nådd bunnen. Inflasjonen faller først og fremst på grunn av lavere energipriser. Vi venter fortsatt på effekten av sentralbankens pengepolitikk, sier han.
Tilbakeholdne
I juni satte sentralbanksjef Mario Draghi ned sentralbankens innskuddsrente fra null til minus 0,1 prosent. Målet var å gjøre det mer attraktivt for bankene å låne ut penger, og mindre attraktivt å spare.
Den svake etterspørselen struper veksten i Europa, og bak lurer forgjeldede banker og bedrifter.
- Banker og bedrifter har for mye gjeld. Bedrifter er veldig tilbakeholdne med å investere og ansatte flere. Vi kommer til å leve med lav prisvekst lenge, sier Bruce.
I juni satte sentralbanksjef Mario Draghi ned innskuddsrenten fra null til minus 0,1 prosent. Målet var å gjøre det mer attraktivt for bankene å låne ut penger, og mindre attraktivt å spare.
Den svake etterspørselen struper veksten i Europa, og bak lurer forgjeldede banker og bedrifter.
- Banker og bedrifter har for mye gjeld. Bedrifter er veldig tilbakeholdne med å investere og ansatte flere. Vi kommer til å leve med lav prisvekst lenge, sier Bruce.
Langvarig seigpining
Det bekrefter også Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1:
- Lønningene har begynt å stige i Tyskland, men samtidig har de hatt en god produktivitetsvekst. Dermed slår det ikke ut i like stor prisvekst.
Hun mener europeiske land fortsatt betaler en høy pris for å ha en felles valuta.
- Når man valgte å beholde euroen, så låste man seg også til lav vekst og tøffe strukturendringer. Det har vært en langvarig seigpining, sier hun.
Hun tror den europeiske sentralbankens mål nå er å svekke euroen. Det vil på sikt øke inflasjonen, og gjøre det lettere for eksportbedriftene.
- Investorene har siden 2012 lånt i dollar og investert i statsobligasjoner i søreuropeiske land. Men nå er det blitt mye mindre attraktivt å investere i Europa, siden renten på statsgjeld har kommet kraftig ned. Hvis investorene heller velger å låne i euro og investere i andre land, som for eksempel USA, vil det bidra til å svekke euroen ytterlige og øke inflasjonen.
Sentralbanken har varslet flere tiltak for å svekke euroen, blant annet kan det bli aktuelt med kvantitative lettelser slik som i USA og Japan, der sentralbanken trykker flere penger.
Holvik frykter at euroland ikke får bukt på det høye gjeldsnivået i bankene og medlemslandenes statsgjeld når prisveksten er så lav, og mener parallellen mellom Europa i dag og Japan på 1990-tallet er åpenbar.
- Europas demografi er på samme vei som Japan. Tyskerne har nesten like lav fødselsrater som japanerne. Japan har hatt mange år med vedvarende lav vekst, det ser vi tegn til i Europa nå. I tillegg vil økt regulering av bankene gi lavere kredittvekst fremover enn det vi så i årene frem til 2008, noe som også bidrar til en lavere veksttakt, sier hun.
Les også:
- Sikker på at de klør seg i hodet hos SSB også
Dieselbiler skal betale 228 kroner for å kjøre inn i London
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.