Tirsdag skal Russlands president Vladimir Putin møte sin ukrainske kollega Petro Porosjenko under et toppmøte med EU i den hviterussiske hovedstaden Minsk 26. august.
- Møtet i Minsk er et skritt på veien mot en nedtrapping av denne konflikten, sa Sergej Narysjkin, presidenten i den russiske nasjonalforsamlingen, torsdag.
Porosjenko har uttalt at ”en stabilisering av situasjonen” står høyt på agendaen i møte med Russlands president.
Forholdet mellom Russland og Ukraina stod imidlertid i fare for å forverre seg i dag, da en russisk konvoi med 260 lastebiler krysset grensen til Ukraina uten tillatelse. Den ukrainske sikkerhetssjefen Valentyn Nalyvaysjenko kalte krysningen en ”direkte invasjon”.
Forsiktig optimisme
I løpet av oppholdet i Minsk er det også planlagt flere bilaterale møter mellom statsoverhodene og representanter for EU-kommisjonen.
- Det beste vi kan håpe på, er at det blir en tilbaketrekking av russiske militser fra Ukraina. Det vil være bra for verdipapirmarkedene og frykten i europeiske hovedsteder, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika.
Han er likevel forsiktig med optimismen før topplederne møtes.
- Det er usikkert om Putin vil ta den kampen, siden det er veldig mange høyreekstreme russere blir skuffet over ham.
Russland benekter anklagene om at landet væpner og trener opprørere i Luhansk og Donetsk, hvor fire måneder med kamper har ført til flere enn 2000 drepte, og flere enn 330,000 ukrainere på flukt.
Et moderne enevelde
Andreassen mener den største utfordringen på lengre sikt er at Russland beveger seg i retning av ”et moderne tsardømme”, med henvisning til det 200 år lange eneveldet som styrte det russiske rike fra ”Ivan den grusomme” på 1500-tallet til 1700-tallet.
- Allerede i 2009 begynte Putin å slå på den nasjonalistiske, imperialistiske stortrommen. De kreftene han har satt i sving, ble forløst da krisen i Ukraina kom. Jeg tror Russland er i ferd med å bli et totalitært styre under Putin som minner litt om et moderne tsardømme. Temaene han tar opp, om Russlands storhet og alt det der, er samme temaer som under tsardømmet, mener Andreassen.
Han mener den eneste veien ut av uføret på lang sikt er om Russland utvikler seg i retning av ”noe som ligner på et vestlig demokrati”.
Positivt for tiltroen
- Det kan se ut som om alle parter begynner å bli litt mer løsningsorientert. Til nå så har jo ingen av partene vært det, verken russerne eller Vesten, sier seniorforsker Indra Øverland ved NUPI, som leder instituttets forskningsgruppe på Russland, Eurasia og Arktis og NUPIs energiprogram.
Han tror allikevel at det skal mye til før Vesten, Russland eller Ukraina går med på noen store kompromisser.
- Litt av problemet med situasjonen er at man innenrikspolitisk på begge sider kan tape ansikt ved å ikke vinne, sier Øverland.
- Hvis det blir en løsning, vil det være positivt fordi mange økonomiske aktører er nervøse over spenningene med Russland, og at det kan bidra til å trigge en ny nedtur i europeisk økonomi. Hvis det kommer noen positive signaler, kan det være positivt for tiltroen til økonomien, og det kan hjelpe til å løfte den litt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.