Russlands president Vladimir Putin varslet torsdag at landet har invadert Ukraina - til tross for stadig strengere sanksjoner fra andre vestlige land.
Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) tror ikke lenger det er utenkelig med militær støtte til Ukraina.
- Nå har man holdt på med et sanksjonsregime for å straffe Russland for annekteringen av Krim og på en måte advart mot en økt militærinvolvering i Øst-Ukraina. Nå når Russland har foretatt en invasjon, diskuterer man alle steder hvordan man skal svare på det, sier hun DN.
- Så du tror det vil bli innført flere sanksjoner?
- Ja, på en måte. Nå er det en så heftig dynamikk her at alle partene tar i bruk våpen de tidigere ikke kunne tenke seg å ta i bruk.
«Alle» holder krisemøte
Mye av årsaken til denne dynamikken skyldes at Russland selv innrømmer å ha militære styrker inne i nabolandet.
- Det er nytt, sier Wilhelmsen.
Hun mener det ikke er stemning i vestlige hovedsteder for å «gi russerne det de ber om».
- Snarere tvert imot, så kommer man til å lete i sin egen verktøykasse etter nye måter å straffe Russland på.
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) meldte at organisasjonen ville holde krisemøte torsddag formiddag. NUPI-forskeren håper OSSE vil kunne fungere som en kommunikasjonskanal i konflikten.
- Jeg tror alle har krisemøte nå. Det er jo en voldsom opptrapping av krisen i Ukraina at Russland har styrker inne på bakken og sier at de har det. Tidligere har Russland benektet hele veien at de har hatt soldater inne på Øst-Ukrainsk side. Dette er en situasjon som er veldig, veldig kritisk, sier hun.
Militærstøtte
Seniorforskeren mener vestlige stater i utgangspunktet ikke har vært interessert i å bidra militært - frem til nå.
- Situasjonen er så prekær sett fra vestens side, at det ikke egentlig er utenkelig. Men frem til i dag har det vært utenkelig. Man har tenkt at hvis man skal trappe opp fra vestens side, så er det med ytterligere sanksjoner, mens militær støtte på ukrainsk side har ikke vært på blokken. Jeg regner med at diskusjonen nå går høyt rundt omkring i forhold til hvor forpliktet er man til å gå inn og forsvare ukrainas suverenitet.
- Kan tanken om at dette kan eskalere påvirke en eventuell beslutning om ikke å sende inn militære styrker?
- Ja, selvfølgelig. Og det burde det gjøre også. Hvis noen skulle gått inn og støttet militært på Ukrainas side, så er det NATO. Men foreløpig tror jeg det har vært veldig lite vilje til det i NATO-landene. Dessuten er det slik i utgangspunktet at Ukraina ikke er medlem av NATO og at flertallet i Ukraina ikke har villet være medlem i NATO.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.