Aksjemarkedene i USA og fremvoksende markeder har satt nye rekorder i sommer. Ulik rentepolitikk fra verdens sentralbanker de neste kvartalene kan utløse økt volatilitet på de globale aksjemarkedene.

Et av Australias største forvaltningsselskaper advarer kundene om at verdens aksjemarkeder kan stå foran en ny periode med turbulens.

Hovedårsaken er verdens sentralbanker og hvordan de forbereder seg på å normalisere renten.

- Den globale volatilitetsrisikoen vil stige betraktelig. Den amerikanske dollaren vil styrke seg betydelig, spesielt mot euro og japanske yen, sier analysesjef Stephen Halmarick hos Colonial First State i et intervju med The Sydney Morning Herald.

USA mot EU og Japan

Han tror at den amerikanske sentralbanken (Fed) vil foreta den første renteøkningen på nesten syv år i juni neste år. Samtidig vil den australske sentralbanken stramme inn.

- Vi kommer til å oppleve en splittelse i løpet av de neste seks til tolv månedene. Dette vil skape en annerledes situasjon enn hva vi har sett etter finanskrisen hvor alle verdens store sentralbanker har presset rentene nær null. I tillegg har de støttet opp med kvantitative lettelser, sier Halmarick.

Situasjonen er en helt annen i eurosonen. Han tror den europeiske sentralbanken og den japanske ikke har noe valg og må fortsette med å føre en svært løs pengepolitikk – muligens mer enn hva tilfellet er i dag.

Dette frykter han vil skape turbulens og volatilitet på de globale aksjemarkedene.

- Vi vil se et betydelig skille mellom Europa og Japan på den ene siden, og dollarblokken (USA) på den andre som vil begynne å heve rentene. Over tid vil investorer innse at rentene i disse landene er stigende fordi økonomiene er sterkere. Dette er positivt for aksjer, sier Halmarick.

Overraskende lønnsvekst

Japanske myndigheter prøver å skape prisvekst for å gjenreise landets økonomi. Prisene har steget, men lønningene er blitt holdt nede. Dette kan være i ferd med å snu.

Et av de mest sentrale elementene i statsminister Shinzo Abes «Abenomics»-strategi er at den japanske økonomien skal få en prisvekst på to prosent før utgangen av 2015.

Forventninger om at prisene vil øke sendte japanske forbrukere til kjøpesentrene i fjor. I år har de holdt igjen på det personlige forbruket, blant annet på grunn av at salgsskatten ble økt fra fem til åtte prosent fra 1. april.

Lønningene har ikke holdt tritt og ført til at husholdningene har strammet inn. Juli-statistikkene viser en uventet lønnsvekst på 2,6 prosent i Japan sammenlignet med i fjor. Dette er den høyeste lønnsveksten siden 1997.

Husholdningenes forbruk falt med 6,2 prosent i juli – den 10. måneden med sammenhengende nedgang. Den disponible inntekten har falt de siste 12 månedene – sist med 5,2 prosent i juli.

Håpet er at høyere lønninger vil føre til økt forbruk og dermed sende den japanske økonomien tilbake til vekstbanen den hadde før salgsskatten ble økt for fem måneder siden.

Jakter på «usynlig hånd»

Capital Economics tror at lønnsveksten vil flate ut de neste månedene da dette delvis skyldes feriebonuser som er blitt utbetalt i sommer. Disse er basert på resultater som er oppnådd hos selskaper de siste 12 månedene.

- Sommerbonusene avsluttes i august og statistikkene viser at grunnlønnen vokser mindre enn bonusene. Dette betyr at lønnsveksten trolig vil avta de neste månedene, men det vil fortsatt være en lønnsvekst, sier Japan-økonom Marcel Theliant hos Capital Economics.

Den japanske sentralbanksjefen sa under en konferanse i Jackson Hole i august at det kan bli vanskelig å oppnå en prisvekst på to prosent hvis lønningene ikke følger etter.

- En eller form for mekanisme, jeg kaller det en «usynlig hånd» er nødvendig for å få lønningene til å øke, sa Haruhiko Kuroda under konferansen.

Bilsalget stuper

Statistikkene for nye personbiler viser at salget i Japan falt med 9,1 prosent i august.

- Etterspørselen i Japan fortsetter å falle. Så lenge det skjer vil mange selskaper redusere kapasiteten i Japan, sier bilanalytiker Koji Endo hos Advanved Research Japan til Bloomberg.

Bilproduksjonen i Japan har falt kraftig de siste årene; de fleste selskapene har fabrikker plassert over hele verden med nærhet til kundene. Kina og Sørøst-Asia er markeder som fortsatt har høy vekst og hvor japanske selskaper er til stede med egne fabrikker.

Dette gjør at Toyota, Nissan og Honda, som har vært blant de tradisjonelle eksportlokomotivene i Japan, ikke er i stand til å støtte opp rundt den pågående gjenoppreisningen av økonomien slik de kunne ha gjort på 1990-tallet.

Ifølge IHS Automotive vil bilproduksjonen i Japan falle med nesten to millioner enheter det neste tiåret til rundt åtte millioner biler.

Markedene

Det er en urolig dag ved de asiatiske aksjemarkedene på tirsdag med en kraftig oppgang på 1,5 prosent ved Tokyo-børsen og svekkelse i Sør-Korea og Taiwan.

Den japanske valutaen har svekket seg mot amerikanske dollar og dette har sendt aksjekursene høyere – spesielt for børsnoterte eksportører.

I Kina og Hong Kong faller bankaksjene. Dette skjer etter at styreformannen for en av Kinas største banker på mandag advarte om risikoen som eksisterer i misligholdte lån. China Construction Bank vil konsentrere seg om å kontrollere denne risikoen bedre.

De kinesiske storbankene planlegger å øke egenkapital for å stå bedre rustet til å håndtere misligholdte lån som er gitt de siste årene til blant annet spekulative eiendomsprosjekter.

Asiatiske aksjemarkeder (klokken 06 norsk tid)

Japan, Nikkei 225: 15668,60 (1,24%)  (sluttnotering)

Hong Kong, Hang Seng Index: 24614,13 (-0,56%)

Kina, Shanghai SE Composite: 2242,24 (0,30%)

Sør-Korea, Kospi Composite Index: 2051,3 (-0,81%)

Taiwan, TSEC Weighted Index: 9439,98 (-0,77%)

India, BSE Sensex: 26942,43 (0,28%)

Thailand, SET Index: 1571,64 (0,40%)

Singapore, Straits Times Index: 3318,16 (0,12%)

Malaysia, FTSE Bursa KLCI: 1867,19 (0,06%)

Indonesia, Composite Index: 5196,94 (0,37%)

Filippinene, SE Composite: 7109,26 (0,36%)

Australia, All Ordinaries: 5642,8 (0,24%)

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

morten.iversen@dn.no