Saken er oppdatert.

Også USA planlegger nye sanksjoner, men ønsker ikke å gå foran sine europeiske allierte. EU-sanksjonene kan bli godkjent i EU fredag.

Tirsdag ble de nye forslagene skissert av diplomater i EU, som beskrev en rekke hovedsakelig tekniske tiltak som vil gjøre det vanskeligere for selskaper i Russlands statsdominerte økonomi å skaffe utenlandsk finansiering.

USA og EUs sanksjoner mot Russland har blitt trappet opp og skjerpet flere ganger siden mars, da Russland annekterte Krim-halvøya. Sanksjonene har gjort det vanskelig for russiske bedrifter å låne penger, og russisk økonomi opplever nå kapitalflukt.

Russland har svart på sanksjonene med å innføre importforbud for det meste av vestlig mat.

– Vi må reagere på sterkest mulig måte, sier EUs påtroppende utenrikssjef Federica Mogherini.

Hun peker på at situasjonen på bakken i Ukraina blir mer og mer dramatisk.

– Vi snakker om en aggresjon, og jeg tror sanksjoner må være en del av en politisk strategi, sier hun.

Må være enige

Det er ikke gitt at sanksjonene vil bli vedtatt i den formen de blir lagt fram, ettersom alle de 28 medlemslandene i EU må være enige om tiltakene. Flere har åpent uttrykt skepsis.

Den tsjekkiske statsministeren Bohuslav Sobotka sier han vil undersøke hva som kan gjøres for å redusere skadevirkningene på hans eget land som følge av sanksjonene.

– Problemet er at dersom sanksjonene trappes opp nå, vil det komme en reaksjon fra Russland, sier han.

Den slovakiske statsministeren Robert Fico kaller sanksjonene meningsløse og sier at de virker mot sin hensikt.

Sanksjoner

De nye tiltakene som ble beskrevet av EU-diplomater tirsdag, bygger alle på tidligere sanksjoner som ble innført i juli.

Blant tiltakene som skal vurderes, er å utvide forbudet mot å ta opp lån i Europa til å gjelde alle statseide firmaer i Russland, ikke bare statlige banker. Vestlige kapitalmarkeders låneforbud kan også bli utvidet til å inkludere syndikerte lån fra EU-banker. I tillegg vurderer EU å forby kjøp av russiske statsobligasjoner.

EU vurderer også mer symbolske tiltak, som å forby den russiske forsvarsministeren Sergej Sjoigu å reise inn i EU.

Mer enn 2.600 døde

Vestlige land anklager russiske myndigheter for å sende pansrede kolonner inn i Øst-Ukraina, hvor regjeringsstyrker kriger mot separatister.

Russland benekter at dets soldater er involvert i kampene på bakken, selv om vestlige land og Ukraina mener bevisene er sterke.

Ifølge FN har krigen krevd mer enn 2.600 menneskeliv og tvunget rundt en million mennesker til å flykte fra hjemmene sine.

Det internasjonale pengefondet (IMF), som har satt opp et låneprogram på over 105 milliarder norske kroner til Ukraina på grunn av landets skakkjørte økonomi, sier Ukraina vil trenge større lån dersom krigen fortsetter.

IMF advarer om at dersom kampene fortsetter inn i 2015, kan Ukraina komme til å trenge rundt 118 milliarder kroner ekstra

Les også:
Kina-ekspert: - Det finnes ingen håndbok for å løse denne konflikten
– Her snakker alle tre eller fire språk
First House og hjelpeløshetens tempeldans (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.