– Ja. Ja. Ja! JA! ropte salen.

– Dette er det nærmeste Usher Hall har kommet orgasme, sa Ricky Ross fra scenen.

Usher Hall er Edinburghs storstue, den skotske hovedstadens svar på Royal Albert Hall. Ricky Ross er skotsk veteranrocker. Før morgendagens folkeavstemning om skotsk selvstendighet har Ross vært for uavhengighetsbevegelsen omtrent det samme som Åge Aleksandersen er for Det norske Arbeiderparti. Ross hadde nettopp sunget hymnen «Our New Land», ja-bevegelsens «Lys og varme» om man vil.

Det er noe mer oppløftende å rope «ja!» enn de norske EU-motstandernes kampsang «Vi sier nei, nei, nei!», men ellers handler mye om det samme: En folkelig bevegelse mot å bli styrt fra et annet sted av folk med andre verdier.

Før avstemningen torsdag har debatten handlet om forsvar, velferd, oljeinntekter, kongehuset, EU-medlemskap – og veldig mye om penger.

Mer enn penger

Alex Salmond, førsteminister i skottenes parlament og leder for Nasjonalistpartiet, insisterer på at et uavhengig Skottland vil bli svært rikt og dessuten et mye mer rettferdig land hvis de får styre selv. For de fleste dagligdagse spørsmål vil det dessuten ikke bety stort, ettersom grensene vil forbli åpne og folk får beholde pundet i valutaunion med resten av Storbritannia.

Men motstanderne av selvstendighet har sagt blankt nei til en valutaunion, og bøttet på med regneark som viser at det vil bli dyrt, veldig dyrt, å bryte båndene mot sør. Sett utenfra virker det ganske klart at unionstilhengerne har vunnet den økonomiske debatten. Banker og storselskaper står i kø med trusler om å rømme landet hvis det blir ja. Panikkslåtte britiske rikspolitikere som ser at en tredjedel av landområdet kan forsvinne over natten, skremmer så godt de klarer. De siste dagene er det kjørt lass med pengesedler nordover, i tilfelle det bryter ut panikk og folk tømmer minibankene etter en ja-seier – mens skotter har sendt penger elektronisk sørover.

Dermed er det vanskelig å begripe at det nærmest er dødt løp på målingene dagen før avstemningen. Selv bookmakerne er usikre.

Men dette handler om noe helt annet enn snevre og rasjonelle kalkulasjoner for egennytte.

Bravehart og Maggie

Det handler om århundrets følelse av å bli snytt og lurt og slått på slagmarken av en storebror som rev frihetshelten William «Bravehart» Wallace langsomt fra hverandre på et torg i London i 1305, kuttet hodet av dronning Mary Stuart i 1567, slaktet opprørshæren til «Bonnie Prince Charlie» ved Culloden i 1745 og skiftet ut gamle klanledere med engelske lorder.

I moderne tid er skottene blitt rammet av Margaret Thatcher, statsministeren som på 1980-tallet satte Storbritannia på en voldsom økonomisk hestekur som rammet skotsk industri særlig hardt. I dag har det konservative regjeringspartiet én eneste representant fra Skottland.

I tillegg blir engelskmennene anklaget for å ha sløst bort oljeinntektene fra Nordsjøen – «Vi er snytt for et oljefond, slik Norge har!».

Meningsmålingene sier sitt. 51 prosent av skottene mener engelskmennene bløffer når de sier det ikke kan bli en valutaunion. Hver fjerde skotte tror at britiske agenter fra MI5 i hemmelighet arbeider for nei-bevegelsen. Halvparten av velgerne tror at den britiske regjeringen har underslått opplysninger om oljereserver i Nordsjøen, og hver femte skotte tror at engelskmennene vil fuske med valgresultatet i morgen hvis det blir ja-seier.

Det handler om en grunnleggende mistro, en parallell til nordmenns Oslo-hat, bare på steroider – eventuelt fleinsopp. Dna-analyser har vist at vi nordboere har satt merke etter oss på disse kanter av verden.

I skotsk tradisjon heter det at det gir særlig lykke hvis første mann som går over dørstokken ved årssskiftet – Hogmanay – er høy og mørk. En spekulativ teori går ut på at tradisjonen har 1000 år gamle røtter, fra tiden da det overhodet ikke betydde lykke hvis den som kom i hus var en liten, blond, blåøyd og illeluktende viking fra Nordfjord eller Sunnmøre, på tur for å drepe, rane og voldta.

Det ligger kanskje i genene.

Les også:
Kinesisk luksus: Suite til en million kroner natten og 30 Rolls Roycer
Tesla kan få førsterett når kulda setter inn
Staten tar Entra på børs  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.