Lønningene står på stedet hvil i USA. 2013 ble ikke noe unntak, viser ferske tall.
Mange ansatte tjener omtrent det samme som på slutten av 1990-tallet. Restaurantarbeidere rammes ofte hardest.
– Det er vanskelig. Jeg forsøker å spare og sende penger til familien i Den dominikanske republikk, men det krever disiplin. Man kan ikke sløse, sier Ingrid.
Rekordlavt
Inntektene i en typisk amerikansk husholdning økte med 0,3 prosent i 2013, justert for inflasjon. Medianinntekten var 372.200 kroner, viser tall som US Census la frem i forrige uke.
Samtidig sitter bedriftene igjen med stadig mer per krone i omsetning. Ikke siden Den andre verdenskrig har en mindre andel av USAs verdiskaping gått til å lønne de ansatte, ifølge tall fra sentralbankens avdeling i St. Louis.
I årevis gikk cirka 50 prosent av landets brutto nasjonalprodukt til lønninger. Andelen har falt de siste tiårene, og ligger nå rundt 42–43 prosent.
Den økonomiske veksten i USA pleide å føre til høyere reallønner for de ansatte, men også dette mønsteret er brutt de siste årene. Bedriftene tjener mer, men ikke arbeiderne (se grafikk).
Kvinner taper
De siste tallene fra Bureau of Labor Statistics bekrefter trenden. I august tjente ansatte i privat sektor i snitt 10,33 dollar, om lag 65 kroner, per time. Reallønnen var fire cent høyere enn på samme tid ifjor.
To grupper rammes hardere enn andre i det amerikanske arbeidsmarkedet.
Den ene gruppen er collegeutdannede. De må ta opp stadig større studielån for å gjennomføre utdannelsen, som DN har skrevet tidligere.
Men ute i arbeidslivet venter lønninger som reelt sett er uforandret siden 2000 for denne gruppen, ifølge den venstreorienterte tenketanken Economic Policy Institute (EPI). Det gjør utdannelse mindre lønnsomt.
De med bare grunnskole er den andre store taperen. Deres kjøpekraft er svekket siden årtusenskiftet, ifølge EPI.
En tredje gruppe er kvinner, som i snitt kun tjener 78 prosent av menns inntekt, ifølge New York Times.
Bedre før
Lavest lønn har mange i restaurantbransjen, hvor nettopp mange kvinner jobber.
Der er minstelønnssatsen lavere enn i resten av samfunnet, siden tips skal medregnes. I New York er minstelønnen 5,65 dollar per time.
Servitøren Ingrid jobbet i offentlig sektor før hun forlot Den dominikanske republikk for å søke lykken i USA.
– Overgangen var et sjokk. Noen kunder er nedlatende og klager på prisen og porsjonene. Tipsen varierer kraftig fra kunde til kunde, årstid og serveringssted. Å jobbe som servitør i New York åpnet øynene mine for hvor godt jeg egentlig hadde det hjemme, sier hun.
Les også: Dystert for USAs arbeidere
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.