Opprørerne i Den islamske staten (IS) tjener gode penger på svartebørshandelen med olje. Markedet krysser grensene og blir ikke enkelt å knekke.
Opprørerne i Den islamske staten kontrollerer ti oljefelter i Syria og Irak. Det gir gruppa inntekter på mellom 1 og 5 millioner dollar daglig, anslår avisen Financial Times.
Opprørerne nyter godt av et flere tiår gammelt svartebørsnettverk som oppsto da Irak var styrt av Saddam Hussein og landet underlagt internasjonale oljesanksjoner. Nettverket dekker Nord-Irak, det nordøstlige Syria, Tyrkia og deler av Iran, og er ifølge vestlige tjenestemenn og internasjonale eksperter en hovedinntektskilde for IS, ifølge den britiske avisen.
Ingen av de store
– Det er ingen av de store internasjonale kjøperne som vil røre det engang. Å kjøpe den oljen betyr jo rett og slett at man støtter den typen organisasjon. Det er det ingen som vil ha på sitt navn, sier Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea, til NTB.
Man kan likevel ikke utelukke at noe av oljen «lekker» ut på det lovlige markedet. Et tankskip kan for eksempel «forsvinne» og plutselig dukke opp under et annet flagg eller navn, påpeker Saltvedt. Men hun tror ikke det er snakk om store mengder. Dessuten tror hun IS bruker mye av oljen selv, blant annet som drivstoff til kjøretøy.
IS har ikke bare tatt kontroll over oljefelt, men også oljeraffinerier. Saltvedt påpeker at IS foreløpig kontrollerer små mengder olje, og at det derfor ikke påvirker de internasjonale oljemarkedene i særlig grad. Men det er en viktig ressurs og inntektskilde for IS.
Det svarte oljemarkedet i regionen er robust, og vanskelig å få kontroll på blant annet fordi smuglerne gjør bruk av tradisjonsrike handelsruter og slektskap.
Kurdiske raffinerier
Ironisk nok tar en del av oljen veien om raffinerier drevet at kurdere i Irak, de samme kurderne som kjemper en blodig og innbitt kamp mot nettopp IS. De kurdiske selvstyremyndighetene har nemlig i flere år sett en annen vei og latt det vokse fram et svart oljemarked i Nord-Irak, fordi regjeringen i Bagdad ikke har gitt de regionale myndighetene pengene de har krav på.
Pengemangelen har gjort det vanskelig å betale lønninger, og nå tør ikke de kurdiske myndighetene å gjøre noe som kan få bensinprisene til å øke, ifølge oljeanalytiker Bilal Wahab, energiekspert ved Det amerikanske universitetet i Sulaymaniya.
Tyrkia på laget?
Tyrkias regjering avviser anklager om at myndighetene lar oljesmuglingen fra de IS-kontrollerte områdene i Irak og Syria passere.
– Hele verden vet at dersom vi fikk vite om noe slikt, ville vi gjøre det som trengs, sa energiminister Taner Yildiz i forrige uke.
Men Einar Wigen, Tyrkia-kjenner ved Universitetet i Oslo, er av en annen mening:
– Jeg tviler på at de har full kontroll på grensen mot Syria og Irak, sier han til NTB.
Tyrkia er fra før anklaget for å bistå opprørere i Syria, eller i hvert fall la dem fritt få passere grensene. Landet har også vært kjølig til den amerikanskledede koalisjonen som skal bekjempe IS.
Egeninteresse
USA har gjort det klart at det ikke bare er viktig å bruke militære midler, men også stanse pengestrømmen til opprørerne. Det blir vanskelig uten å ha Tyrkia med på laget, mener Wigen.
Wigen tror imidlertid at Tyrkia vil se at de har egeninteresse i at IS blir stanset, og viser blant annet til den enorme flyktningstrømmen over grensen fra Syria.
Utenriksminister Børge Brende vil ikke spekulere om hvem IS selger oljen sin til, men peker på forslaget om en internasjonal konferanse om saken.
– Det er flere gulfland som har tatt til orde for at man bør avholde en internasjonal konferanse. Ikke minst Bahrain har sagt at de kan ta ledelsen i dette med å stoppe finansieringen av terrorisme i regionen. Dette er et viktig initiativ, sier Brende til NTB.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.