Over fire år etter at grekerne måtte be om den første hjelpepakken, preges ikke eurosonen lenger av akutt krisestemning. Men det betyr ikke at de harde takene er over.

Flere land sliter fortsatt med underskudd og gjeld, veksten har uteblitt, ledigheten er fortsatt høy, og frykten for et varig prisfall i en deflasjon er ikke over.

– Det er frustrerende at de europeiske økonomiene ikke vokser fortere, sier britenes statsminister David Cameron, som selv kan vise til relativt gode veksttall.

– Bedringen er ujevn. EUs svar må være å minske usikkerheten, sier avtroppende kommisjonspresident Jose Manuel Barroso.

– Sysselsetting er fortsatt jobb nummer 1, fremholder EU-president Herman Van Rompuy.

Vekst

Økonomi ble hovedtema på siste toppmøtedag i Brussel fredag. Der la EU-kommisjonens påtroppende president Jean-Claude Juncker frem planene om en investeringspakke på hele 300 milliarder euro.

En pakke han håper å kunne presentere allerede i desember.

– Vi må skape arbeidsplasser. Vi må sørge for at folk får en jobb, og at vi får vekst, sa Sveriges statsminister Stefan Löfven til nyhetsbyrået TT etter at toppmøtet var over og kun lederne fra eurolandene fortsatte.

EU-landene er ikke i takt om hvordan bedringen skal oppnås. Land som Frankrike og Italia ønsker vekstinsentiver, mens Tyskland ikke har tenkt å gi seg på at budsjettreglene må respekteres.

Varsel

Vis alle stillinger

Denne uken ble det klart at EU-kommisjonen har sendt varselsbrev til både Italia, Frankrike, Slovenia, Østerrike, Malta og Finland og ber dem om å få budsjettene i takt med reglene, ifølge avisen Financial Times.

Det har ikke falt i god jord hos italienerne. Renzi gikk i strupen på EU-byråkratiet torsdag og truet med å svare med å legge ut informasjon om hvor mye EU-institusjonene koster.

– Alle landene har sagt de skal overholde reglene vi har laget i fellesskap. Vi har laget dem nettopp for å sikre at vi ikke ryker ut i en ny finanskrise, og at ting går galt igjen, understreker Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt ifølge nyhetsbyrået Ritzau. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.