Etter måneder med lange og tøffe forhandlinger ble EU-toppene enige om unionens nye klima- og energimål frem mot 2030 natt til fredag. Utslippene av klimagasser skal ned med minst 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990 (se grafikk).

I et lite avsnitt om «energi­sikkerhet» i erklæringen står det blant annet at unionen ønsker innspill til hvordan de skal bli mer uavhengige. Karen Sund, gassmarkedsekspert i Sund Energy mener det betyr mindre eksport av norsk gass til Europa. Norge er nest største gasseksportør til Europa, og selger gass for rundt 200 milliarder kroner i året.

Kroken på døren

– EU ønsker å bli mindre avhengig av alt, også gass. De nye klima­målene betyr at Europa vil kjøpe mindre gass fra Russland og Norge, sier Sund.

Billig kull i Europa har ført til at gassen er blitt mye dyrere. Flere gasskraftverk har måttet stenge på grunn av en høy fornybar kraftproduksjon som presser ned gassprisen.

– Nå har jo EU sagt lenge at de skal bli mer grønne, men isteden har kull fått et fortrinn. Men det er helt klart at gassprisene må ned for å gjøre gasskraftverk lønnsomt igjen, sier Sund.

Konflikten mellom Russland og Ukraina er bakteppet for at EU tar grep for å gjøre medlemslandene mindre sårbare for en eventuell stans i gassleveranser fra Russland, ifølge Sund.

– Putin har truet med å stenge av gassen, men et fall i oljeprisen påvirker inntektene til Russland og gjør det mindre sannsynlig at Russland faktisk kutter leveransen, sier gassanalytikeren.

Olje og gass utgjør rundt halvparten av brutto nasjonalproduktet (bnp) i Russland.

Ut mot Norge

Styreleder Paal Frisvold ved Brussel-kontoret mener den norske regjeringen oppfører seg «stakkarslig» i møte med EUs klimamål.

– Hvis Norge bare vil selge gass til høyest mulig pris oppnår det to ting: Norge ruinerer EU-landene og gjør de mer politisk avhengig av Russland. Det er stakkarslig av Norge å opptre som om landet er lite og verden urettferdig. Norge er en stor energinasjon og det rikeste landet i Europa, sier Frisvold.

Hele energiunionen ligger på tegnebrettet, påpeker han.

– Jeg kjøper ikke argumentasjonen om at mindre gassimport vil øke kullforbruket. Det er en kortsiktig tenkning. Vi har ennå ikke klart å legge ned en kullgruve på Svalbard. Da er det naivt å tro at to millioner mennesker i kull­industrien i Polen i morgen legger ned arbeidet, sier Frisvold.

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) mener derimot naturgass er veien å gå for å få mindre bruk av kull.

– Jeg har ikke sett noen signaler på at EU-land ønsker å kjøpe mindre norsk gass, snarere tvert imot. Naturgass er den reneste av de fossile energikildene og kan erstatte kull slik at en får lavere utslipp, skriver Lien i en epost.

Sjeføkonom Fatih Birol i Det internasjonale energibyrået (IEA) uttalte denne uken at han ikke ser en lys fremtid for naturgass i Europa på grunn av lavere etterspørsel, mer fornybar energi og lavere kullpriser.

Norge må kutte utslippene fra 50 millioner tonn, som er 1990-nivå til 30 millioner tonn i 2030 for å matche EU, ifølge analysebyrået Point Carbon.

«Ekstremt ambisiøst»

– Det vil være et ekstremt ambisiøst mål. Da vil bilparken være bortimot elektrisk, feltene på norsk sokkel elektrifisert og en må redusere større punktutslipp i industrien, sier Stig Schjølset, leder for klimaanalyse i byrået.

Han lurer på hva regjeringen vil foreslå neste år når den skal legge frem landets klimamål for 2030.

– Vil Norge være det eneste landet som kjøper FN-utstedte klima­kvoter for å innfri nasjonale mål for 2030, spør Schjølset.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.