Bellona etablerer seg med kontor i Ukrainas hovedstad Kiev. Hensikten er å gi landets myndigheter råd i spørsmål om klima, energi og fangst og lagring av CO2.

Konflikten med Russland stiller Ukraina overfor en rekke vanskelige spørsmål. Energitilførsel og avhengigheten av russisk gass er ett av dem, og på dette området håper Bellona nå å kunne hjelpe landet.

– Ukrainas energikonsum per innbygger er rundt tre ganger høyere enn gjennomsnittet for OECD-land, sier Larisa Bronder, som skal lede Bellona-kontoret i Kiev.

– For å gjøre seg mindre avhengige av russisk gass og øke energisikkerheten må Ukraina redusere eget energiforbruk og utvikle ren, nasjonal energiproduksjon, sier hun.

– Bedt om å hjelpe

CO2-fangst og -lagring, kjent som CCS, er ett av de områdene Bellona skal hjelpe ukrainske myndigheter på.

– Ukrainas energidepartement har tatt kontakt med Bellona og ønsker at vi skal bidra som spesialrådgivere på Ukrainas arbeid med CO2-fangst og -lagring, sier Bronder.

Prosjektet hun skal lede, støttes av Utenriksdepartementet.

– Bellona ønsker å bidra til å vri energipolitikken i en retning som bidrar til å øke energisikkerheten og redusere klimagassutslipp i Ukraina, forklarer Bronder.

Bellona skal først og fremst bistå med kunnskaper om CO2-håndtering og fornybar energi, og hvordan Ukraina skal få til dette samtidig med at landet gjennomgår reformer.

Solberg i Kiev

Samtidig med at Bellona offisielt åpner sitt kontor, besøker statsminister Erna Solberg (H) Kiev. Der skal hun blant annet møte statsminister Arsenij Jatsenjuk og president Petro Porosjenko, som inviterte Solberg til landet under NATO-toppmøtet i Wales i september.

Solberg vil under besøket varsle en større norsk satsing på å utvide samarbeidet med den tidligere sovjetrepublikken på en rekke områder.

Hun skal også åpne et norsk-ukrainsk næringslivsforum sammen med Jatsenjuk, møte ukrainere som er internt fordrevet av krigshandlingene i øst og treffe representanter for minoriteten Krim-tatarene.

I Ukrainas konflikt med Russland om den annekterte Krim-halvøya og i de opprørskontrollerte områdene øst i landet har Norge, sammen med sine allierte i EU, stilt seg bak Ukraina. Konkret har det skjedd ved at sanksjoner er blitt innført i flere runder og Russlands fremferd fordømt i sterke ordelag.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les også: EU vil straffe østukrainske opprørere