Den globale økonomien ventes å fortsette vokse i et moderat tempo de neste to årene, skriver TDN Finans.
I OECD-landene vil veksten støttes av fortsatt lempende pengepolitikk og gunstige finansielle forhold, sakte bedring i arbeidsmarkedet, samtidig som den negative effekten fra finanspolitisk konsolidering avtar.
Ledigheten ventes å holde seg på mye høyere nivåer enn før finanskrisen. Utsiktene til en moderat bedring varierer i både utviklede og fremvoksende økonomier. Ledigheten ventes å være særlig høy i eurosonen.
Her er estimatene for Norge: Ser norsk renteøkning først i 2016
Det er risiko for at veksten kan bli lavere enn OECD anslår. De største risikofaktorene er de neste to årene er mulig finansiell volatilitet, mangel på tillit til fremtidige vekstutsikter, og strukkede balanser både i banker og husholdninger. Eurosonen er særlig eksponert mot de negative risikofaktorene.
Inflasjonen ventes å forbli under målet i mange OECD-land på grunn av vedvarende ledig kapasitet i økonomien og det seneste markerte fallet i olje- og matvarepriser. Eurosonen står i fare for å få deflasjon dersom veksten stagnerer eller inflasjonsforventningene faller ytterligere.
OECD ser videre fortsatt behov for gjennomføring av strukturelle reformer i alle økonomier. Det er særlig nødvendig med reformer i Japan og kjernelandene i eurosonen for å øke sysselsettingen og styrke det langsiktige vekstpotensialet.
Kina
OECD tar ned sine vekstanslag for Kina i 2014 og 2015.
OECD ser nå en vekst på 7,3 prosent i 2014, mot 7,4 prosent i mai-rapporten. I 2015 anslår de at veksten blir 7,1 prosent, mot tidligere anslått 7,3 prosent.
Den noe svakere forventede veksten kommer stort sett av at den kinesiske økonomien modnes, og ledig kapasitet i eiendomsmarkedet. Forbruket venter imidlertid å forbli forholdsvis sterk og det ventes fortsatt at det vil bli skapt mange nye arbeidsplasser.
Stimulanstiltakene som ble innført i år ventes å fortsette å støtte veksten, mens eiendomsmarkedet fremheves som en svakhet. Budsjettunderskuddet ventes å bli noe større i perioden fra 2014 til 2016, men samlet offentlig gjeld ventes å være stabil.
De politiske tiltakene for å redusere finanskostnadene i næringslivet ventes å fortsette, og strukturelle reformer kan trolig styrke aktivitetsnivået ytterligere.
Risikoene vurderes til å være primært på nedsiden. Eiendomsmarkedet tynger veksten og kan vise seg å være vanskeligere enn antatt og kan dessuten føre til lavere investeringer. En sterke enn ventet global innhenting kan imidlertid styrke eksport, investeringer og vekst.
USA
OECD venter at den økonomiske veksten i USA vil ta seg opp i 2015 og 2016, men nedjusterer likevel vekstprognosene mot forrige rapport.
I mai ventet OECD en reel BNP-vekst i USA i 2014 på 2,6 prosent, mens de nå ser en vekst på 2,2 prosent. For 2015 har de satt ned anslaget fra 3,5 til 3,1 prosent.
OECD mener den lempende pengepolitikken må endres forsiktig ettersom det blir mindre kapasitet i arbeidsmarkedet for å holde inflasjonspresset i sjakk.
De venter at en solid økning i privat sysselsetting vil fortsette å drive arbeidsledigheten ned, selv om det vil forbli noe ledig kapasitet en stund. Formueeffekter fra lavere arbeidsledighet ventes å bidra til høyere forbruk og økt boligbygging.
Finanspolitikken anser de nå som en mindre brems på veksten enn tidligere. Det ventes at statsunderskuddet vil falle til fire prosent i 2016.
De mener samtidig at det hefter en god del risiko ved USA fremover, for eksempel hvis økt formue ikke bidrar til den ventede økningen i forbruk. Normaliseringen av pengepolitikken kan skape usikkerhet i finansmarkedene og fallet i arbeidsledighet kan bidra til inflasjonspress.
Eurosonen
OECD gjør betydelige kutt i BNP- og inflasjonsestimatene for euroområdet i 2014 og 2015.
OECD tar ned BNP-anslagene for 2014 og 2015 fra henholdsvis 1,2 og 1,7 prosent til 0,8 og 1,1 prosent. De tar også ned anslagene for inflasjonen fra 0,7 prosent i 2014 og 1,1 prosent 2015 til henholdsvis 0,5 prosent og 0,6 prosent.
OECD mener enkelte land i euroområdet kan bli sittende fast i stagnasjon hvis etterspørselen ikke kommer opp som ventet. Den svake etterspørselen undergraver potensiell vekst, som videre har ugunstige effekter på makroøkonomisk politikks evne til å støtte samlet etterspørsel.
OECD mener derfor det er innstendig behov for ambisiøse strukturelle reformer, særlig i kjernen av euroområdet, for å høyne sysselsettingen og styrke den potensielle veksten i det lange bildet.
Ifølge organisasjonen, er det behov for ytterligere pengepolitisk stimulanse, samtidig som landene i euroområdet må bremse opp budsjettkonsolideringen i forhold til tidligere planer.
OECD understreker at risikoen til anslagene er på nedsiden. Ytterligere nedgang i inflasjonsforventningene eller et tap av investortillit kan dra euroområdet mot resesjon og deflasjon, med skadende effekter på vekst også i andre økonomier.
Les også:
Dette mener han viser det norske paradokset
Selger RS Platou for tre milliarder kroner
Beslagla flere tonn cash
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.