Kinas president Xi Jinping og statsminister Li Keqiang ønsker å gjennomføre reformer i den kinesiske økonomien. En større andel av den økonomiske aktiviteten skal komme fra privat innenlandsk forbruk. Nå vil offentlige ansatte få en lønnsvekst på 60 prosent i år.
Lønnshopp for 39 millioner
Den kinesiske regjeringen har vedtatt det kraftige lønnshoppet denne uken. Ifølge kinesiske medier er dette den første lønnsøkningen de har fått på 10 år. Rundt 39 millioner offentlige ansatte vil ta del i lønnsveksten, deriblant hele regjeringen.
Ifølge China Daily vil presidenten og statsministeren få en månedslønn på 11.385 yuan (13.900 kroner) – opp fra dagens månedlige lønningspose på vel 7000 yuan. Dette tilsvarer en årslønn på 166.800 kroner.
Dette er mindre enn minstepensjonen for enslige i Norge, som er på 176.376 kroner, ifølge NAV.
Xi Jinping er rangert som nummer tre på Forbes-oversikten over verdens mektigste personer - bak Vladimir Putin og Barack Obama.
Ifølge et utvalg som har foreslått lønnsøkningen er dette en del av pågående pensjonsreformer som vil sikre pensjonister en høyere lønn. I dag finansieres pensjonsutbetalinger for offentlige ansatte via skatteinnbetalinger.
Kinesiske pensjonister som har vært ansatt i det offentlige har en pensjon som er betydelig lavere enn hva ansatte fra store selskaper privat sektor får. Dette skyldes større innbetalinger siden 1990-tallet.
Hemmelige formuer
Minstelønnen for offentlige ansatte ligger på under 800 kroner i måneden i Kina. Disse får en fordobling etter den kommende justeringen. Ifølge China Daily skyldes lønnsveksten at det er blitt langt vanskeligere for offentlig sektor å tiltrekke seg kvalifiserte søkere. Dette er argumenter som ikke uten videre blir akseptert på sosiale medier i Kina.
«Kan noen forklare for meg hvordan det er mulig for offentlig ansatte å kjøpe leilighet og biler med disse lønningene», spør samfunnskommentator og blogger Wuyue Sanren.
Kinesiske politikere og offentlige ansatte i lederstillinger har aldri oppgitt privatformue. Familiemedlemmer til tidligere og nåværende ledelse har bygd seg opp store formuer. Kinesiske toppledere har også store, skjulte goder som ikke fremkommer i lønnsoversiktene.
Datteren til president Xi har studert ved det amerikanske eliteuniversitetet Harvard og familien eier store privatboliger i Beijing, ifølge South China Morning Post.
Lønnsøkningen blir sett på som et tiltak for å redusere korrupsjon og betaling av bestikkelser i Kina. I Singapore, hvor korrupsjon nesten er fjernet, tjener statsministeren over 10 millioner kroner.
En rekke kinesiske politikere og næringslivstopper er arrestert og andre er under etterforskning. Kineserne er kritiske til lønnsøkningen. En meningsmåling foretatt av tv-kanalen Phoenix viser at over 70 prosent ikke tror at lønnsøkningen vil redusere korrupsjon.
New York Times avslørte i 2012 at familien til tidligere statsminister Wen Jiabo hadde opparbeidet seg en formue på minst 2,7 milliarder dollar, blant annet aksjer verdt 2,2 milliarder dollar i forsikringsselskapet Ping An Insurance.
Midlertidige lettelser i Kina
Den kinesiske sentralbanken har tilført markedet ekstra likviditet denne uken. Dette skjer i forkant av kinesisk nyttår, hvor det tradisjonelt er høyt forbruk og tilsvarende etterspørsel etter kontanter.
Sentralbanken har blant annet latt bankene få tilgang til ekstra kapital. Kina-økonomer hos Standard Chartered Bank mener dette er midlertidige tiltak, ifølge Bloomberg News.
En ny undersøkelse viser at kinesiske forbrukere er forsiktige med innkjøp. Dette skyldes ikke bare utsiktene til en svakere økonomisk vekst de neste årene, men også en svært lav prisvekst. Mange venter med nye, større innkjøp i påvente av at prisene skal falle.
- Forbrukersektoren har passert den gylne vekstfasen. Det virker usannsynlig at vi vil få en bedring i detaljomsetningen, gitt holdningene hos forbrukerne, lav prisvekst og en svak økonomi, sier analytiker Jessie Guo hos meglerhuset Jefferies til Reuters.
Abe presser frem lønnsøkning
Japanske myndigheter presser privat næringsliv til å gi solide lønnsøkninger til ansatte i år. Årets lønnsforhandlinger startet denne uken.
Både statsminister Shinzo Abe og sentralbanksjefen har møtt ledelsen i noen av Japans største selskaper for å overbevise dem om at tiden er overmoden til å gi solide lønnsøkninger.
- Jeg ønsker at dere tar en modig beslutning, sa Abe i et møte med lederne for Japans største selskaper tidligere i januar.
Den mektige næringslivsforeningen Keidanren oppfordrer sine cel 1300 medlemsbedrifter om å gi en lønnsøkning på minst 2,2 prosent. Finansinstitusjonen Nomura, rederiet Mitsui og elektronikkselskapet Fujitsu har fulgt oppfordringen.
Japanske eksportører nyter godt av en svak valutakurs. Bilprodusenten Toyota forventes å legge frem et rekordstort resultatoverskudd når inneværende regnskapsår avsluttes om vel to måneder.
Hvis de største selskapene går i bresjen med lønnsøkninger er det tradisjon i Japan at underleverandører til disse selskapene følger etter.
Markedene
De asiatiske aksjemarkedene er nervøse og venter på hva den europeiske sentralbanken (ECB) vil foreta seg senere på torsdag.
Det forventes at ECB vil lansere et oppkjøpsprogram av rentepapirer. Ifølge Bloomberg News vil dette ligge på 50 milliarder euro i måneden.
«Det er tydelig at investorer posisjonerer seg for aggressive tiltak fra Europa. Det er høye forventninger og det er en risiko for at ECB vil skuffe», skriver markedsstrateg Stan Shamu hos finansinstitusjonen IG i en morgenrapport.
Shanghai-børsen tok på onsdag igjen det meste av panikksalget fra mandag og steg med 4,5 prosent.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.