USA seiler opp som verdens ubestridte vekstmotor, og det sender dollaren til himmels. I dag, fredag, kostet en dollar 7,77 kroner, opp hele 26 prosent siden ifjor. En euro kostet 1,12 dollar, den laveste kursen på mer enn 11 år.
Det skyldes at den amerikanske sentralbanken har kuttet støttekjøpene og forbereder seg på å heve renten for første gang på ni år. Samtidig bakser resten av verden i en økonomisk bakevje.
«Alene i verden»
– USA står alene i verden. De fleste sentralbanker i verden går nå motsatt vei. Det vil styrke dollaren, sier Koesterich når han tar imot journalister på selskapets kontor i New York torsdag.
– Misforstå meg rett: Tiltakene vil hjelpe den europeiske økonomien, men de vil ikke skape noen boom. Det er fortsatt strukturelle problemer i regionen, sier Koesterich.
Tror Fed må vente
De dystre utsiktene i Europa og oljeprisfallet skaper problemer for verdens største økonomi, påpeker flere analytikere på Wall Street som DN har snakket med denne uken.
Inflasjonen i USA er langt unna sentralbankens mål, og de lave bensin- og fyringsprisene vil holde den nede på kort til mellomlang sikt. Samtidig er lønnsveksten svak, selv om arbeidsløsheten faller.
– Den største risikoen for øyeblikket er kombinasjonen lavere oljepris og sterkere dollar, som gjør at USA risikerer deflasjon. Vi tror det er en viss sjanse for at Fed vil utsette rentehevingen på grunn av dette, sier analysetoppsjef Frederick Cannon i investeringsbanken Keefe, Bruyette & Woods. Han venter første renteheving i september, senere enn konsensus i markedet.
Den profilerte hedgefondforvaltere Kyle Bass var blant de mange markedsaktørene som ventet heving til sommeren, men har nå skiftet oppfatning.
– Kanskje vi vil se den første hevingen i oktober eller november. Problemet er at Fed har en situasjon med reell fare for deflasjon på grunn av oljeprisen, selv om man er nær full sysselsetting, sier Bass til CNBC.
Samtidig advarer Russ Koesterich mot å tro at landene i Europa og Asia kan eksportere seg bort fra sine problemer ved å svekke egen valuta.
– Hvem skal de eksportere til?
Lenge var svaret amerikanske forbrukere, som begynner å få mer å rutte med etter finanskrisen.
– Dette er et nullsumspill. Jeg tror ikke hele verden kan rebalansere sine økonomier ved å selge til USA, sier Koesterich.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.