Så langt denne uken har børsen i Aten falt nesten 13 prosent. Torsdag er Athens Composite Index riktignok opp 2,6 prosent, men oppturen kommer etter tre dager på rad med kraftige fall.

Onsdag falt indeksen hele 9,2 prosent.

Markedreaksjonen kommer i kjølvannet av søndagens valg. Det venstreradikale og EU-kritiske partiet Syrizas overbevisende seier har skapt bekymring blant investorene.

Syriza-leder og nyutnevnt statsminister Alexis Tsipras har lovet å heve minstelønnssatsene og bremse privatiseringen av statsselskapene. Han har dessuten dannet en regjeringskoalisjon med et parti som også ønsker å reforhandle landets gjeldsbetingelser overfor den såkalte troikaen - EU, IMF og ECB.

Utnevnelsen av  økonomiprofessor Yanis Varoufakis fra venstrepartiet Syriza som landets nye finansminister har også bidratt til uroen i aksjemarkedet.

Varoufakis anses som en radikal økonom, og han har tidligere kalt innstrammingstiltak for «økonomisk waterboarding», ifølge The Guardian. Waterboarding er en torturmetode.

Kredittvurderingsbyrået S&P har sagt at Hellas' kredittrating kan bli ytterligere nedgradert dersom landet ikke kommer til en enighet med kreditorene i løpet av kort tid. Landets kredittvurdering har allerede søppelvurdering - fem hakk under grensen for investeringsgrad.

Onsdag falt bankaksjer så mye som 30 prosent på børsen i Aten. Nedgangen forklares med frykt for at bankenes mulighet til å refinansiere seg i markedene vil forsvinne helt.

Bekymret for kameraderi i Hellas

Velgerne flyktet fra de to partiene som har sittet med makten i Hellas siden 1974, konservative Nytt demokrati og sosialdemokratiske Pasok.

Begge disse partiene har hatt en tradisjon for å gi velgere jobb i offentlig sektor.

Uten en slutt på dette systemet, kan ikke økonomien blomstre i Hellas, mener forsker Sofia Vasilopoulou ved University of York i Storbritannia.

– Det er umulig å få økonomisk vekst og redusere offentlig sektor uten å ta tak i problemet med kameraderi, sier hun.

Maktmonopol

Venstreradikale Syriza «stjal» velgere fra Pasok i søndagens valg. Det lover ikke godt, ifølge Vasilopoulou.

– Syriza arvet mange velgere fra Pasok – velgere som har fått jobber på grunn av partilojalitet. Syriza er redde for å miste disse velgerne, sier hun.

Forsker Sofia Vasilopoulo ved University of York.
Forsker Sofia Vasilopoulo ved University of York. (Foto: Pressebilde)
Regjeringspartneren, høyreradikale Uavhengige grekere har koblinger til Nytt demokrati. Vasilopoulou skiller mellom korrupsjon og et såkalt «patron-client system». «Patron», eller beskytter er i dette tilfelle partier som Nytt demokrati og Pasok, mens «client» er velgerne:

  • Pasok og Nytt demokrati lovte velgerne jobb i offentlig sektor. Ikke basert på kompetanse og kvalifikasjoner, men partitilhørighet og/eller familierelasjoner.
  • Korrupsjon er utbredt ved at selskaper med de rette partiforbindelsene blir tildelt offentlige kontrakter uavhengig av pris.

– Det gir et glimt av håp at en ny regjering er på plass, men det er ingen grunn til å bli altfor entusiastisk. Syriza og Uavhengige grekere presenterer seg selv som «the new kids on the block», men de er ikke så nye, sier Vasilopoulou.

Hellas-ekspert Asimina Michailidou er mer optimistisk.

– Jeg tror regjeringspartiene kan stanse kameraderiet fordi de ikke har like nære forbindelser til næringslivet som den forrige regjeringen, sier Michailidou, som er forsker ved Senter for europaforskning (Arena) ved Universitetet i Oslo.

Generøse goder

Det tidligere regjeringspartiet, Pasok ble nærmest utradert i søndagens valg. Det sosialdemokratiske partiet fikk drøye fire prosent oppslutning og 13 seter i nasjonalforsamlingen.

Før 2012 var Pasok det dominerende partiet i Hellas sammen med Nytt demokrati. Pasok og Nytt demokrati er blitt upopulære både i hjemlandet og blant EU-ledere. Grekerne holder partiene ansvarlige for å ha godtatt sparekutt fra EU og Det internasjonale pengefondet, som har ført til kraftige nedskjæringer i lønninger og pensjoner. EU-lederne beskylder partiene for økonomisk vanstyre, og mener de kan takke seg selv for uføret Hellas er i.

Klassetilhørighet

Vis alle stillinger

Ifølge Sofia Vasilopoulou stemmer ikke grekere først og fremst ut fra ideologi eller klassetilhørighet, men på bakgrunn av hva den enkelte parti kan gi dem av fordeler.

– Vi pleier å si at offentlig sektor består av de «grønne barna» fra Pasok og de «blå barna» representert av Nytt demokrati. Partiene har gitt for mange velgere jobb, og derfor har vi en for stor offentlig sektor i Hellas, sier Vasilopoulou.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.