- Da Hellas ble med i euroen, fikk vi plutselig tilgang til masse penger. Vi begynte å bruke og levde et luksusliv vi egentlig ikke hadde råd til, sier den greske rederen Leon Patitsas.

DN møtte han på sitt kontor i Aten i forrige uke. I en artikkel publisert lørdag, forteller Patitsas om greske redere som vurderer å flagge ut dersom landets nye regjering gjør noe med skatteleggingen av dem, slik sentrale politikere har gitt signaler om.

Shipping er sammen med tursime den største inntekstkilden for landet. Patitsas kommer fra kjent rederfamilie som har vært i bransjen gjennom generasjoner. Selv stiftet han Atlas Maritime for vel ti år siden og eier i dag syv oljetankere.

Ettersom shipping følger den globale økonomien, er ikke selskapets suksess tuftet på utviklingen i Hellas. Som innbygger og en sentral skikkelse i Atens forretningsmiljø, har Patitsas riktignok mange tanker rundt den økonomiske krisen som herjer i hjemlandet.

- Jeg tror årsaken til krisen Hellas har havnet i, handler mye om mentalitet. Det har vært mye korrupsjon og raske løsninger. En av årsakene til at shipping har hatt suksess, var at den aldri trengte noe hjelp fra regjeringen eller noen ande, sier han.

Patitsas mener EU-midlene burde vært forvaltet annerledes. 

- Hellas har lånt penger for å finansiere en livsstil - ikke for å skape vekst, mener rederen.

- Litt bakvendt

Eurosonens finansministere gikk tirsdag med på å forlenge lånepakken til Hellas etter at en ny reformplan om blant annet korrupsjon og skatteunndragelse ble lagt frem. Ifølge avtalen skal det i april legges frem en mer omfattende liste.

Patiatis mener det å legge til rette for utenlandske investeringer er noe av det viktigste hjemlandet nå kan gjøre. I tillegg ser han muligheter i å blant annet lokke flere og mer velstående turister til landet.

- Vi kan aldri bli et nytt Kina eller Tyskland, med tung industri. Vi må se på hva vi er gode på og jobbe med det, sier han.

Patitsas har vært i Norge i forbindelse med shippingmessen Nor-Shipping i Lillestrøm. Norge og Hellas har som to shippingnasjoner i hvert sitt hjørne av Europa felles interesser. Patiatis mener mye av likhetene riktignok stopper der:

- Vi er ikke som Norge, med et stort oljefond som kan finansiere velferdssystemet.  Norge har råd til å være et mer sosialistisk land. I Hellas er det dessverre slik at vi har et alvorlig likviditetsproblem. Da kan man ikke bare be EU om mer penger. Jeg mener det viktigste nå er å skape et godt miljø for investeringer og vekst – for så å gi velferd til folket. Det som skjer nå er litt bakvendt, sier han.

«Fullt nederlag»

Med tirsdagens avtale forsvant faren et umiddelbart «bank run», der bedrifter og privatpersoner tømmer kontoene for sparepenger og flytter andre likvide midler ut av landet i frykt for at bankene skal gå overende.

Bortsett fra forlengelse av låneavtalen, mener sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets at avtalen representerer et fullt nederlag for Syriza.

- Ingen gjeldskutt og ingen endringer i den opprinnelige nødlånsavtalen, påpeker han i en oppdatering fra meglerhuset.

- På den ene side ønsker Hellas å forbli i eurosonen, på den annen er de andre landene mer villige enn før til å la Hellas gå. Dette må Syriza ha skjønt. Vi fastholder at siden ingen av partene ønsker gresk uttreden fra eurosonen, er «grexit» fortsatt lite sannsynlig. Men «uhell» i forhandlingene kan skje, skriver Dørum.

DN snakket i forrige uke med flere parlamentsmedlemmer fra Syriza. De er klare på at et brudd med eurosonen ikke kommer på tale og forventet å se et kompromiss fra begge sider. I Aten var også Patiatis overbevist om at et eventuelt «grexit» ikke blir utfallet av det greske dramaet.

- Jeg tror et eventuelt «grexit» vil ha enorme ringvirkninger på verdensøkonomien. I et slikt scenario er det en fare for at Hellas vil misligholde gjelden sin. Det vil komme en kraftig dominoeffekt. Dette tror jeg er et av kortene den nye regjeringen holder i dag, sa han.

Les også:
Asia i dag: Japansk oppkjøpsfest underveis
USA i dag: Han kan få trekvart milliard for å få sparken
Skylder på topp-politikerne (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.