Den eksklusive klubben The Metropolitan på Manhattan er fylt til randen av shippingfolk. Omgitt av tunge fløyelsgardiner og forgylte takhimlinger diskuterer de utsiktene for bransjen.

Utsiktene kunne vært bedre. I februar falt fraktratene i tørrlastfarten til sitt laveste nivå noensinne. Den økonomiske veksten i Kina bremser opp. Europa bakser i en bakevje. Rederier gikk konkurs i vinter.

Likevel er rederne her optimistiske. Ratene for oljefrakt har steget kraftig det siste året, og siden bunnen i februar har også fraktratene i tørrlast pekt svakt oppover.

Nedturen har fått mange redere til å skrape gamle skip og bremse ambisiøse nybestillingsprogrammer.

Skip tilsvarende rekordhøye 40 millioner dødvekttonn kan gå til opphugging i år, ifølge Arctic Securities.

Det gir bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel enn på mange år idet næringen står foran en mulig opptur, mener shippingfolk DN snakker med.

– Optimismen er tilbake. Markedet er bra. De underliggende faktorene er gode. Fallet i oljepris gir rederne lavere bunkerskostnader og mer i lommene til forbrukerne, sier konsernsjef Marco Fiori i det italienske tankrederiet d’Amico.

Han nikker mot folkene i atriet bak seg.

– Og så er bankfolkene tilbake. Når bankfolkene begynner å komme på konferansene våre igjen, er det god stemning, sier Fiori.

«Begynner å bli balansert»

Én av dem er nordmannen Erik Helberg.

– Det har vært noen rufsete år. Derfor er denne oppgangen så hyggelig, sier Helberg.

Som konsernsjef i Clarkson Platou Securities har han vært med på å hente 7,5 milliarder dollar, – rundt 60 milliarder kroner, i egenkapital til shipping siden desember 2013.

Markedet for tank er i dag «veldig hyggelig», containerfrakt «gledelig» og produkttank «veldig sterkt», ifølge toppsjefen. Platou Economic Research anslår at tankratene er opp 53 prosent det siste året.

– Det skrapes veldig mye skip. Det gjør at tilbudssiden kommer ned. Markedet begynner å bli balansert, sier Helberg på Capital Link International Shipping & Offshore-konferansen.

– Forholdet mellom risiko og avkastning er veldig spennende i bransjen for tiden, sier konsernsjef Erik Helberg i Clarkson Platou Securities.  Foto: Ørjan F. Ellingvåg
– Forholdet mellom risiko og avkastning er veldig spennende i bransjen for tiden, sier konsernsjef Erik Helberg i Clarkson Platou Securities. Foto: Ørjan F. Ellingvåg (Foto: Ørjan F: Ellingvåg)
Rundt ham vrimler det av bankfolk fra alle de store bankene på Wall Street. Også en rekke diskrete fondsforvaltere deltar i år på den tradisjonsrike shippingmønstringen ved Central Park.

– Forholdet mellom risiko og avkastning er veldig spennende i bransjen for tiden, mener Helberg.

Baltic Dry-indeksen måler aktiviteten i fraktmarkedet i tørrlastsektoren og er dermed en temperaturmåler på styrken i verdensøkonomien. Indeksen kollapset som kjent før finanskrisen i 2008, og flere eksperter har spurt om det siste fallet er et illevarslende frempek.

«I ruiner»

Fallet skyldes lavere kinesisk import. Det er ventet at årsveksten i den kinesiske økonomien, som står for nesten 50 prosent av verdens samlede etterspørsel etter kull- og malmfrakt, vil bli den laveste på 25 år (se grafikk).

– Tørrbulkmarkedet er i ruiner. Jeg tror ikke vi vil se noen meningsfull opptur de neste to årene, sa styreleder Arun Kumar Gupta i Shipping Corporation of India til Hellenic Shipping News tidligere i måneden.

Capital Link Internastional Shipping & Offshore Forum i Metropolitan Club. Foto: Ørjan F. Ellingvåg
Capital Link Internastional Shipping & Offshore Forum i Metropolitan Club. Foto: Ørjan F. Ellingvåg (Foto: Ørjan F: Ellingvåg)
Selv om Baltic Dry har steget de siste ukene, er den fortsatt 63 prosent svakere enn på samme tid ifjor, ifølge data fra Bloomberg.

– Kina bremser opp, men veksten er fortsatt sterk nok til å støtte opp under verdensøkonomien, sa analysesjef Nick Kounis i ABN Ambro Bank.

Han venter at oljeprisfallet vil kunne styrke den globale veksten med 1–1,5 prosent på årsbasis.

– Dette vil gi forbrukere mer å rutte med, og de vil bruke pengene, sa Kounis.

Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.