Det greske dramaet er i ferd med å bli årets påskegrøsser. Greske selskaper og husholdninger tok i januar og februar ut 28 milliarder euro (vel 240 milliarder kroner) av landets banker. Innskuddene er nede i 140,5 milliarder euro, det laveste på over ti år.
Årsaken til tendensene til «bankrun» er at Hellas ennå ikke har lagt frem en troverdig økonomisk plan for kreditorene i den såkalte troikaen – Den europeiske sentralbanken (ECB), Europakommisjonen og Det internasjonale valutafondet (IMF). Uten en slik plan har troikaen stengt for flere utbetalinger fra krisepakken på 240 milliarder euro.
Mot en «grexit»?
Uten penger fra troikaen går det ubønnhørlig mot mislighold – i praksis en statskonkurs – og snarlig exit fra eurosamarbeidet, en såkalt «grexit».
Statskassen i Aten er nå helt bunnskrapet. Ved utgangen av mars må staten ut med 1,7 milliarder euro til lønninger og pensjoner. I dag har ikke den greske staten disse pengene, og det kan gå mot en mager måned for pensjonister og statsansatte i Hellas.
9. april forfaller så et avdrag på 450 millioner euro til IMF. Mislighold av denne betalingen betyr i praksis at Hellas er teknisk konkurs.
Kontantuttakene i årets første to måneder var større enn under krisen i mai og juni 2012, da det på kort tid måtte avholdes to parlamentsvalg. Et signal om at flere tror på en «grexit». Sist uke tømte grekerne bankene for omkring 400 millioner euro daglig.
Jeroen Dijsselbloem, leder for eurogruppen, sier at de massive bankuttakene var hovedårsaken til at Hellas i slutten av februar fikk en fire måneder lang forlengelse av gjeldsavtalen med troikaen. Dijsselbloem, som også er nederlandsk finansminister, ledet forhandlingene med grekerne.
– Situasjonen i bankene ble meget presserende. Man kan håndtere store uttak fra bankene et par uker, men man kommer til et punkt der det er kritisk, sier Dijsselbloem til avisen Financial Times.
Lei av gresk drama
Tålmodigheten med Hellas og den venstreradikale Syrize-regjeringen er i ferd med å bli meget tynnslitt i EU. Tysklands finansminister Wolfgang Schaüble har beskrevet grekerne som «respektløse» og for å «drive et skittent spill», mens Dijsselbloem har refset dem for å kaste bort europartnernes tid.
Det har særlig provosert europartnerne at Hellas har produsert luftige forslag som å hyre inn turister som skattespioner utstyrt med kamera og båndopptagere, samt å kreve Tyskland for krigserstatning. I stedet for å legge frem en troverdig økonomisk plan.
Mektige krefter i Tyskland, deriblant i den tyske sentralbanken Bundesbank, nekter å sende en eneste eurocent til Aten før grekerne får orden på sakene. Stadig flere snakker nå høyt om at det beste er en «grexit».
Sist ut er den mektige tyske økonomer Hans-Werner Sinn. Han leder det mest prestisjetunge tyske forskningsinstituttet for økonomisk forskning – Ifo-instituttet (Information und Forschung) i München. Ifo er fast økonomisk rådgiver for den tyske regjeringen, og en meget viktig premissleverandør både i Tyskland og Europa.
Sinn mener det beste nå er at Hellas går ut av eurosamarbeidet. Han mener skadevirkningene for de øvrige eurolandene vil være meget begrensede, og at Hellas vil kunne bli mer konkurransedyktig med en ny og svakere valuta.
Fredag gikk det hardnakkede rykter om at den greske finansministeren Yanis Varoufakis var på vei ut, etter en artikkel i tyske Bild. Den greske regjeringen gikk fredag ut og avviste disse rapportene.
Les også:
- For de som rammes er dette brutalt
Denne vinen bør du ha med på påskefjellet
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.