Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) forventer at India får en høyere økonomisk vekst enn Kina de neste tre årene. Asias tredje mest befolkningsrike land blir ofte oversett av internasjonale investorer.

Skryt fra Obama

Indonesia og India er på vei opp. Begge landene har fått ny politisk ledelse det siste året som er innstilt på å gjennomføre dype reformer i samfunnene for å skape vekst.

Indias statsminister Narendra Modi har fått mange tilhengere siden han vant valget overlegent i mai.

«Fast bestemt på å hjelpe flere indere til å følge i hans fotspor har han lagt en ambisiøs visjon for å redusere fattigdom, bedre utdannelsen, styrke jenter og kvinners rettigheter og slippe løs Indias sanne økonomisk potensial samtidig som han konfronterer klimaendringer. Som India selv, beveger han seg mellom det gamle og nye – en tilhenger av yoga som knytter indere sammen på Twitter og ser for seg et digitalt samfunn», skriver USAs president Barack Obama i en profil på Modi i denne ukens utgave av Time Magazine.

Størrelsen på den indiske økonomien, målt som bruttonasjonalprodukt, er på under 2000 milliarder dollar. Dette er en tredobling på ti år.

Større enn Russland

Den indonesiske økonomien hadde et bruttonasjonalprodukt på rundt 870 milliarder dollar i 2014. I 1998, året etter at finanskrisen brøt ut, var størrelsen på kun 90 milliarder dollar. Det forventes fortsatt en stabil høy vekst for Sørøst-Asias største økonomi.

- Den indonesiske økonomien har kapasitet for en robust, langsiktig økonomisk vekst på rundt 5,4 prosent i året fra 2016 til 2020, sier sjeføkonom for Asia hos IHS Global Insight, Rajiv Biswas, til CNBC Asia.

Allerede neste år vil den indonesiske økonomien passere 1 billion dollar (1000 milliarder dollar) – en eksklusiv klubb som i dag har 15 medlemsland. Den er forventet å vokse til 2100 milliarder dollar i 2023 – større enn Australia.

- I global sammenheng vil den indonesiske økonomien bli større enn Russland, Spania og Nederland, sier Biswas.

Ny stormakt

Indonesias nye president Joko «Jokowi» Widodo har satt høyere vekstmål enn hva IHS mener er mulig. Han sa til DN ifjor at målet er en årlig økonomisk vekst på minst syv prosent gjennom presidentepoken frem til 2019.

Dette er tilsvarende hva Kina håper på og litt svakere enn de indiske ambisjonene. I perioden fra 2010 til 2013 hadde Indonesia en gjennomsnittsvekst på 6,2 prosent.

Indonesia ventes å bli en internasjonal stormakt – politisk og økonomisk som verdens største muslimske land med en befolkning på 250 millioner mennesker.

- Indonesias økonomiske vekst det neste tiåret vil ha betydelige geopolitiske implikasjoner med større innflytelse i G20-gruppen, Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken og FN. Den vil også skape nye, voksende investeringsmuligheter i et bredt spekter av markedssegmenter, sier Biswas.

I motsetning til blant annet Kina og Thailand, hvor eldrebølgen vil slå inn for fullt om få år, har Indonesia en ung befolkningssammensetning. Hvert år vil rundt 2,4 millioner unge mennesker gå ut i arbeidslivet.

Disse forventer at det er jobber som venter, men vil også være viktige forbrukere.

Kinesisk boble

De fleste asiatiske aksjemarkedene er nervøse og faller på fredag – med unntak av Shanghai-børsen som fortsetter klatringen høyere. Det er småinvestorer som står bak fordoblingen av nøkkelindeksen på under ett år og opp seks prosent denne uken.

Dette skjer til tross for at den kinesiske økonomien hadde den svakeste veksten siden 2009 i første kvartal. Finansinstitusjonen BNP Paribas mener aksjemarkedet har de fleste karakteristikker som identifiserer en boble, men tror ikke den vil sprekke nå.

«Det er optimisme i markeder og investorer føler seg trygge. Dette skyldes rikelig med likviditet, tilgang til marginfinansiering for å kjøpe aksjer og høye forventninger om at myndighetene vil gjennomføre ytterligere lettelser. Dette vil gjøres for å hindre en nedbremsing. Det er sterk tro om at den finansielle risikoen er godt under kontroll», skriver Kina-økonom Chen Xingdong hos BNP Paribas, ifølge Financial Times.

Kinesiske småinvestorer flokker til børsene i Shanghai, Shenzhen og Hong Kong og åpner nye verdipapirkontoer – redde for ikke å kunne ta del i oppgangen. Handelen ved Shanghai-børsen er over 60 prosent høyere enn gjennomsnittet de siste 30 dagene.

«Vi forventer ikke at boblen vil sprekke på kort sikt – tvert i mot. Det er sannsynlig at den bare vil fortsette å vokse. Selv om den kinesiske økonomiske veksten har vært skuffende er vi ganske sikre på at vi vil få flere lettelser fra myndighetene», ifølge BNP Paribas.

Markedene

Oppgangen ved Tokyo-børsen har foreløpig stoppet opp og Nikkei-indeksen har ikke klart å bryte gjennom det psykologisk viktige 20000-nivået. Det er aktiviteten fra kinesiske investorer som styrer børsene med en kraftig oppgang ved Shanghai- og Shenzhen-børsene.

Elektronikkselskapet Sharp er blitt enig med kreditorene og vil få tilført over 13 milliarder kroner fra to storbanker. Dette er den andre redningsaksjonen for selskapet på tre år.

Sharp skal sparke 5000 ansatte og kvitte seg med divisjonen som produserer smarttelefonskjermer og legge denne i et eget selskap. Det ventes at Apple-produsenten Foxconn vil komme inn på eiersiden i det nye selskapet.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

morten.iversen@dn.no