God morgen! Dette er DNs daglige morgenbrev fra Amerika med aktuelle markedsoppdateringer, nyttige analyser og lenker til interessante artikler for den som vil lese mer. Innspill eller kommentarer? Send epost til mb@dn.no

Aksjonærer i Citigroup skal i dag stemme over to omstridte forslag på finansgigantens generalforsamling i New York.

Et av dem er å holde tilbake en bit av toppsjefenes lønninger i minst ti år. Hensikten er å tvinge ledelsen til å betale deler av bøter som banken ilegges mens de står til rors.

Ifjor sommer vedtok Citi å betale hele syv milliarder dollar - rundt 56 milliarder kroner - i et forlik med myndighetene etter å ha solgt råtne boliglån før finanskrisen. Boten var den største i amerikansk historie. 

Aksjonærene måtte ta regningen. Konsernledelsen slapp å betale for mislighetene som skjedde på deres skift. Tvert imot fikk de bonus.

Det vil Bartlett Collins Naylor, en aksjonær tilknyttet pressgruppen Public Citizen i Washington DC, til livs. Han ber eierne godkjenne forslaget som gjør at den årlige kompensasjonen til toppledelsen utbetales først hvis det har gått minst ti år uten at banken har fått bøter. Tidsfristen skal sikre tilstrekkelig tid til å etterforske og påtale misligheter.

- Banksjefer får betalt for at banken skal følge lover og regler. Når banken ikke gjør det, bør banksjefene holdes ansvarlig. Å holde igjen lønnen deres er en måte å gjøre det på, sa Naylor til New York Times i mars.

Citi ber aksjonærene avvise forslaget, som ledelsen kaller praktisk umulig. Banken har dessuten innført såkalte «clawback»-regler som det mener er strengere enn Naylors forslag, men i mindre omfang.

Det andre forslaget knytter seg til ledere i banken som hopper av til fordel for topplederstillinger i staten.

I 2013 ble konserndirektør Jack Lew utnevnt til finansminister av president Barack Obama. I kontrakten hans med Citi går det frem at han fikk beholde rause kompensasjonsordninger dersom han fikk en «toppnivå»-stilling i det offentlige. Fallskjermen ble først kjent under en høring i Senatet.

AFL-CIO, den største fagforeningen i USA og aksjonær i Citi, mener dette er et forsøk på å kjøpe seg fordeler hos myndighetene på bekostning av bankens aksjonærer. Fagforeningen krever i et aksjonærforslag mer åpenhet omkring slike klausuler.

Andre nyheter

Unntakstilstand i Baltimore: Byens ordfører innførte natt til tirsdag portforbud og innkalte nasjonalgarden etter nye opptøyer. Flere titall politifolk er skadet etter sammenstøt med demonstranter, som satte fyr på biler og butikker. Myndighetene sier volden savner sidestykke.

Så vidt over listen: Rundt halvparten av selskapene på S&P500-listen har presentert kvartalstall. Nesten to av tre tjente mer enn ventet, men bare en av tre omsatte for mer enn ventet, ifølge Deutsche Bank. Hovedtrekk så langt: Helsesektoren leder an med overraskende sterk vekst; teknoveksten bremser, men er fortsatt pen; finans på historisk trend; industri sliter med oljekollaps og dollarstyrkelse. Denne uken kommer tall fra mange av oljeselskapene - «it's a wildcard», ifølge banken.

Eiendom er «bra nok»: Blackstone-sjefen mener eiendom fortsatt er en god investering, selv om prisene i USA flater ut. Det sier Steve Schwarzman til CNBC. Med rundt 47.000 boliger i porteføljen er Blackstone USAs største huseier. Det hamstret på bunn da boligboblen sprakk, og har opplevd eventyrlig avkastning siden. I mars steg boligprisene 8,7 prosent fra fjoråret - langt svakere enn før, men fortsatt «bra nok», ifølge Schwarzman.

Skal renten ned?: Storforvalter Guggenheim mener mektige krefter vil presse renten på tiårige statsobligasjoner enda lavere. Slår modellen til, kan tiårigen bunne ut på 0,82 prosent i mars 2016. I dag er renten 1,93 prosent. Lite å tjene på å vedde mot trenden, mener investeringssjef Scott Minerd.

Dette skjer i dag: Kvartalstall fra Merck og Pfizer. Måling av forbrukertillit klokken 16 (ventet 101,6 poeng, opp 0,3 poeng, ifølge DNB). Federal Reserve starter sitt to dagersmøte (ingen endring). Obama møter Japans statsminister Abe i Washington.

Terminmarkedet klokken tre: Flat åpning på S&P500; olje ned 0,4 prosent; en euro koster 1,0874 dollar; renten på tiårige statsobligasjoner opp to punkter til 1,92 pst.

... og helt til slutt: Hillary R. Clinton har vært presidentkandidat i to uker og så langt svart på hele syv spørsmål fra pressen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.