– Jeg vil ikke leke med de andre barna. De peker på meg og sier at jeg mangler et ben.
DN møter moren med Shahad og den yngste datteren, Baylasan (seks måneder), i en leilighet de låner ved den tyrkiske grensebyen Sanliufra. Faren er ute og leter etter jobb. Bare tre mil unna står terrororganisasjonen IS ved grensen. Krigen er nær, og familien vil til Europa.
– Tyrkiske myndigheter vil ikke hjelpe oss lenger. I Europa kan Shahad få en protese til benet og riktig legehjelp, sier moren.
Hjemlandet først
Tirsdag samles politikerne på Stortinget igjen for å forhandle om hvor mange syriske flyktninger Norge skal ta imot i løpet av to år. Opposisjonen, med Arbeiderpartiet i spissen, har krevd at regjeringen tar imot 10.000 flyktninger. Regjeringen har sagt at Ap-forslaget vil koste ti milliarder kroner over en femårsperiode, og får motstand fordi det vil hjelpe flyktninger «der de er».
På en syrisk kafé like ved Tyrkias grense til Syria sitter Lambrecht Wessels, landsjef i Norsk Folkehjelp, sammen med tre kolleger. Alle tre er fra Syria og jobber i ulike internasjonale organisasjoner. To av dem vil være anonyme, fordi de jevnlig reiser på oppdrag i Syria.
– Jeg ville definitivt ha brukt pengene i Syria. Vi trenger hjelp til å gjenreise samfunnet, sier én av dem.
De tre lokale hjelpearbeiderne rister på hodet av det politiske ordskiftet i Norge.
Wessels mener den viktigste nødhjelpen fra Norge er hjelp til flyktninger i nærområdet. Han er oppvokst i Libanon, og han har jobbet med flyktningspørsmål i over ti år.
– Det viktigste spørsmålet er ikke hvor mange flyktninger som skal få dra til Europa. Vi kan hjelpe mange flere i Syria og nabolandene, der behovet for hjelp er størst, sier han.
Tror flere kan bli
Den viktigste oppgaven for Norsk Folkehjelp er å hjelpe flertallet av den syriske befolkningen som er blitt værende i hjemlandet. I tillegg får flyktninger i Tyrkia hjelp til å finne jobb, eller så deltar de i hjelpearbeidet selv. I Norge får flyktninger hjelp til å bli integrert.
– Befolkningen i Syria kan ikke leve på ruiner. Det trengs å bygge infrastruktur og få frem mer nødhjelp. Da er det sannsynlig at flere velger å bli i Syria, sier han.
Krigen i Syria har herjet med befolkningen. Likevel mener Norsk Folkehjelp at tilgang på mat og drikke, strøm og skolegang for barn har gjort det mulig for lokalsamfunn å fungere etter de verste kampene.
– Overalt er det store materielle ødeleggelser. Samfunnet må bygges på nytt, og vi har trent opp 4.000 frivillige til å koordinere arbeidet og beskytte befolkningen. Vi trenger en løsning der syrere kan utvikle samfunnet selv, sier Wessels.
– Bør alle pengene brukes i nærområdene?
– FN-systemet er ment å hjelpe tusenvis av flyktninger som har krav på asyl. Samtidig har mange flyktninger urealistiske forventninger til hvilken fremtid som venter dem i Europa, sier han, og understreker samtidig at Norsk Folkehjelp synes Norge kan ta inn flere flyktninger enn i dag.
Distanse til FN
Norsk Folkehjelp har brukt 50 millioner kroner på demokrati- og nødhjelpsprogram i Tyrkia og Syria de to siste årene. Organisasjonen konkurrerer med FN om offentlige midler, og i vinter ga Norge 460 millioner kroner i Syria-hjelp gjennom FN.
– Ikke gi mesteparten av pengene til FN, sier Wessels.
– Hvorfor ikke?
– FN har et stort byråkrati, og for mye av midlene går tapt underveis. FN gjør det meste av arbeidet selv. Andre
I Tyrkia opplever internasjonale organisasjoner at myndighetene ikke lar dem registrere virksomhet i landet.
– Norge og andre land kan påvirke Tyrkia, slik at internasjonale organisasjoner offisielt kan drive virksomhet fra landet. Vi har gjort store fremskritt ved å trene opp frivillige syrere, og økte ressurser vil bety at vi kan hjelpe langt flere i fremtiden, sier Wessels.
Lover mer hjelp
Tyrkia har tatt imot 1,4 millioner flyktninger fra Syria, men mange får bare livsnødvendig hjelp. Myndighetene frykter en enda større strøm av flyktninger.
7. juni er det parlamentsvalg i Tyrkia, og det kurdiske partiet HDP kan få plass i nasjonalforsamlingen for første gang. Partiet forsøker å vinne stemmer i grenseområdene ved å love mer nødhjelp gjennom det statlige budsjettet.
– Vi er midt i en humanitær og internasjonal krise, sier Mehmet Karayilan, leder for HDP i Gaziantep, den største byen ved grensen.
– Tyrkia trenger mer hjelp fra det internasjonale samfunnet, og regjeringen i Ankara må la internasjonale organisasjoner få arbeide i landet. I dag får ikke flyktningene god nok medisinsk hjelp, og de blir ikke registrert som arbeidere med vanlige rettigheter. Vi vil gi dem det, sier Karayilan.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.