Nøkkeltallene fra USA har så langt i år vitnet om en skuffende utvikling i verdens største økonomi. Det har blant annet ført til at markedet de siste månedene har slått seg mer eller mindre til ro med at den lenge varslede renteøkningen ikke kommer før mot slutten av året.

Fredag kom det imidlertid flere signaler som kan tyde på at sannsynligheten for en renteøkning i september er i ferd med å øke, mener økonomene i DNB Markets.

  • I en tale fredag uttalte sentralbanksjef Janet Yellen at den svake veksten i all hovedsak var forårsaket av midlertidige forhold.
  • Prisveksten i USA er i ferd med å ta seg kraftig opp. Konsumprisindeksen steg med 0,3 prosent fra mars til april og dermed er årsveksten oppe på 2,6 prosent, det høyeste siden 2011.

Kombinasjonen av de to forholdene øker sannsynligheten for at det første rentehoppet kan komme i september, skriver makroanalytiker Ole André Kjennerud i morgenrapporten fra DNB Markets tirsdag.

Økt sannsynlighet for september-hopp

I talen pekte Yellen på tre forhold som kan ha bidratt til den svake veksten så langt i år: Unormalt kaldt vær, streik i havnene på vestkysten, i tillegg til statistisk støy.

- Ser man dette opp mot referatet fra sist rentemøte i Fed, der man hevdet at den svake veksten i første kvartal «delvis» skyldtes midlertidige forhold, kan det se ut til at Fed har blitt litt mer sikre på at aktivitetsveksten vil normalisere seg ganske kjapt. Om noe øker det sannsynligheten for at Fed har til hensikt å heve renten i høst, som er noe tidligere enn markedet har priset inn den siste tiden, skriver Kjennerud i rapporten fra DNB Markets.

I talen sa Yellen at det vil være passende å heve renten i løpet av året. Forutsetningen er en videre bedring i arbeidsmarkedet. Samtidig skal sentralbanken være sikker på at inflasjonen vil ta seg opp mot målet på to prosent på mellomlang sikt.

- Hun trenger altså ikke se en faktisk oppgang i prisveksten for å heve renten. Fredagens inflasjonstall peker uansett i retning av at prisveksten allerede nå kan være på vei opp, skriver Kjennerud.

Sterkere dollar

Både inflasjonstallene og Yellens tale bidro til å sende dollaren sterkere mot euroen fredag. Trenden fortsetter etter langhelgen tirsdag morgen.

En euro koster i skrivende stund 1,09 dollar, rundt to prosent mindre enn fredag morgen.

Kronen er også svekket mot dollaren. En dollar koster i skrivende stund i underkant av 7,70 kroner.

Les også:

Fredriksens Frontline fosser frem

Europris bekrefter plan om børsnotering  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.