Det aller meste av pengene har gått til bankene som lånte Hellas penger før finanskrisen i 2008, skriver den britiske avisen The Guardian.
De fleste landene i Europa lånte penger for å dekke opp store underskudd i sine statsbudsjetter under de hardeste kriseårene for å beskytte pensjonister og andre svake innbyggergrupper. Greske myndigheter ble på den andre siden tvunget til å begrense statsunderskuddet gjennom kutt i pensjoner og minstelønn, skriver avisa.
Siden 2010 har Hellas mottatt i alt 240 milliarder euro i kriselån fra Den europeiske sentralbanken (ESB), EU-kommisjonen og Det internasjonale pengefondet (IMF). Kriselånet ble innvilget da det ble klart at Hellas ikke var i stand til å betjene gjelden på om lag 310 milliarder euro til en lang rekke større europeiske banker.
I 2012 fikk Hellas en ny krisepakke, samtidig med at 100 milliarder av gjelden til private långivere ble slettet. Hellas måtte imidlertid betale rundt 34 milliarder euro for å «sukre» avtalen, et beløp som er lagt til gjelden, som i dag er på 320 milliarder euro.
I tillegg har 48,2 milliarder gått til å dekke opp tap i greske banker, mens 140 milliarder er brukt til å betale renter og avdrag på de opprinnelige lånene.
Les også: Hellas' statsminister med nytt forslag til eurosonen
Da elevene sorterte eksamenskarakterene alfabetisk etter navn gikk det opp for dem
- Hellas har et trumfkort i disse forhandlingene
Se også:
Nye super-suv fra Mercedes:
