Hundrevis av fabrikker er stengt i landet, etter ti år med internasjonale sanksjoner. Sanksjonene er ilagt av det internasjonale samfunn for å motvirke Irans hemmelighold og motvilje mot inspeksjon av atomanlegg og for å hindre at atomprogrammet får en militær dimensjon.

Resultater er halvert levestandard for den iranske befolkningen. Det er lett å forstå at mange iranere inderlig ønsker en endelig avtale i Wien 7. juli.

– Jeg er en enkel arbeider og jeg forstår meg verken på atomspørsmålet eller politikk. Men hvis avtalen fører til at jeg kan få meg en jobb og kan ha mat på bordet til barna mine, så mener jeg vi bør innføre den, sier Mohammad Seirafzadeh (47) til nyhetsbyrået Reuters, i den nordlige byen Sari.

Tekstilfabrikken hvor han jobbet i 15 år ble nylig stengt.

De tre siste månedene kunne ikke fabrikken utbetale lønninger.

Amerikanske restriksjoner

I løpet av de siste tre tiårene har iranerne blitt vant til amerikanske handelsrestriksjoner, som blant annet betyr at forbrukerelektronikk fra USA er utilgjengelig.

Men det var da USA og EU i 2011- 2012 begynte å begrense Irans evne til å selge olje og gjennomføre finansielle transaksjoner i utlandet, at situasjonen for landets 76 millioner innbyggere ble virkelig alvorlig.

Store kutt i subsidier, forårsaket av reduksjon i statens inntekter, betyr at prisen på elektrisitet, vann og naturgass er tredoblet for bedrifter og enkeltpersoner siden 2010. Iranske medier melder at hundrevis av fabrikker har måttet stenge bare i Teheran-provinsen alene.

BNP stuper

Det internasjonale pengefondet IMF anslår at bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger stupte fra 12.000 dollar i 2012 til 6500 dollar i 2013, basert på kjøpekraft.

Irans atomprogram er likevel for mange et spørsmål om nasjonal stolthet. Mange mener at sanksjonene bare beviser Vestens fiendtlighet og vilje til å undertrykke Iran.

– Jeg stoler ikke på amerikanere og andre vestlige regjeringer. Jeg er klar til å ofre livet for å beskytte vår kjernefysiske rettigheter overfor fienden, sier Moslem Aliyayi, en 28-åring som studerer ledelse.

Fattig og rik

Men Hassan Rouhani, den pragmatiske presidenten som ble valgt i 2013 på et løfte om å avslutte Irans isolasjon, sørget for en viss lettelse i hverdagen, ikke minst fordi en midlertidig atomavtale i november 2013 førte til at noen sanksjoner ble opphevet.

Rouhani har fått støtte fra Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei. Ayatollaen nærer dyp mistillit til USA, men har vært forberedt på å gå på akkord i med atomspørsmålet på grunn av de voksende økonomiske problemene.

 

Les også: Bare én av tre unge bruker gullsparing

Gjør kule på oljenedtur – for tredje gang

Nordmenn vil heller til Norden på ferie enn til Spania

 

Se også:

Dette skjer ved et gresk ja - og nei:

Dette skjer ved et gresk ja - og nei
Gresk risikoanalytiker forklarer.
04:53
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.