– I Norge kjørte staten en hard linje med kreditorene, og bankene ble tvunget til å skrive ned store tap. Eurolandene kjører også en hard linje, men bare mot Hellas, sier Grytten til NTB.
Økonomiprofessoren ved Norges Handelshøyskole i Bergen mener kreditorene må ta et større ansvar for den greske gjeldskrisen. Det gjelder eurolandene og Den europeiske sentralbanken, så vel som Det internasjonale pengefondet.
– Når debitor ikke lenger kan betale, må kreditorene ta ansvar. Hittil har ikke den såkalte troikaen tatt konsekvensene av egne feil, men i stedet skjøvet regningen over på greske skattebetalere, sier Grytten.
Må tåle tap
NHH-professoren mener kreditorene lenge har visst at Hellas fikk råtne lån som landet vanskelig kunne tenkes å betale tilbake.
– De innser nok på kammerset at de uansett er nødt til å ta større tap enn de har åpnet for til nå. Men i mellomtiden prøver de å skvise sitronen så godt de kan, sier han.
Grytten mener det er interessant å sammenligne eurolandenes respons på den greske gjeldskrisen med norske myndigheters håndtering av bankkrisen rundt 1990.
– Det er noen likheter, men også klare skiller. I Hellas er privat sektor så vel som statlig sektor forgjeldet, og landet sliter med utenriksbalansen. I Norge var det først og fremst krise i privat sektor, selv om lav oljepris skapte problemer, sier han.
Nasjonalisert
Den norske regjeringen under ledelse av statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) lot flere norske banker gå konkurs rundt 1990. Staten tok så over eierskapet, og brorparten av banksektoren ble midlertidig nasjonalisert.
– Mange av bankene tok i realiteten et større tap enn de hadde. Flere tapte hele egenkapitalen, sier Grytten.
De fleste bankene endte etter hvert på private hender igjen, men i giganten DNB er staten fremdeles desidert største eier med en aksjeandel på 34 prosent.
