Tvert imot kan nyvalget føre til langvarig politisk lammelse og kaos ettersom Erdogan igjen risikerer å få nasjonalforsamlingen mot seg etter valget 1. november.
Da kan de folkevalgte stemme ned Erdogans forslag om å gi seg selv mer makt som president, mener han.
– Denne blindveien vil prege det politiske klimaet i Tyrkia i månedsvis. Det er en reell risiko for politisk kaos, sier Marc Pierini ved forskningsinstituttet Carnegie Europe.
Ingen bevegelse
Etter at Erdogans islam-inspirerte parti AKP mistet sitt rene flertall i valget 7. juni, har presidenten ikke lagt skjul på at han har lite til overs for en samlingsregjering. Da regjeringsforhandlingene brøt sammen, var han raskt ute med å støtte et nyvalg.
Men foreløpig er det ingenting som tyder på at velgerne vil flytte seg til Erdogans fordel.
Ifølge analytikeren Nigar Goksel i tenketanken International Crisis Group ligger det politiske landskapet fast, og hvis Erdogan fortsatt ikke viser tegn til kompromiss, kan resultatet bli en langvarig politisk krise.
– De siste ukene har det ikke vært noen grunnleggende endringer som vil gjøre det mulig for AKP å danne regjering alene. Vi kan komme til å se den samme fastlåste situasjonen som tidligere, sier Goksel til nyhetsbyrået AFP.
Angriper kurdere
Erdogan har etter valget iverksatt en militæraksjon mot den kurdiske PKK-geriljaen i nabolandene Syria og Irak i det kritikerne mener er et forsøk på å ramme partiet HDP. Erdogan anklager HDP for å være et skalkeskjul for den forbudte kurdiske gruppen.
I tillegg har tyrkiske myndigheter skjerpet presset mot HDP ved å pågripe flere kurdisk-vennlige ordførere og anklage dem for å støtte «selvstyre» i den sørøstlige delen av landet.
Men aksjonene ser ikke ut til å svekke oppslutningen om HDP. Tvert imot, ifølge en meningsmåling fra Metropoll ligger partiet nå an til sikre seg 14,7 prosent av stemmene, enda flere enn under valget i juni.
To maktsentre
Erdogans politiske prosjekt er å sikre sine egne allierte i nasjonalforsamlingen så stor oppslutning at han kan endre grunnloven og overføre mer makt til presidentembetet.
For ett år siden vant Erdogan en overlegen seier i Tyrkias første direkte presidentvalg. Da hadde han allerede vært landets statsminister siden 2002, hele tiden med rent flertall bak seg i nasjonalforsamlingen.
For første gang har Tyrkia nå to demokratisk valgte maktsentre: presidenten og nasjonalforsamlingen, og det er dette som danner kjernen i den pågående maktkampen, ifølge eksperter.
Les også: Tyrkia anklager BBC for «terrorpropaganda»
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.