Fredag vedtar regjeringssjefene i EU en reformpakke etter ønske fra Storbritannias statsminister David Cameron. Samme kveld vedtar den britiske regjeringen at det skal holdes folkeavstemning om fortsatt britisk EU-medlemskap torsdag 23. juni. Deretter starter en særdeles hardhendt fire måneder lang valgkamp, der skremsler, fremmedfrykt og panikk kan bli viktige ingredienser.
Slik ser i det minste bildet ut, tre dager før det avgjørende EU-toppmøtet.
For tre år siden lovet David Cameron en folkeavstemning om EU-medlemskap, der britene skal stemme på grunnlag av en avtale som skal omdefinere landets forhold til EU. Etter et halvårs intensivt diplomati har Cameron fått en avtale som blant annet skal sikre innflytelse for land utenfor eurosonen og begrense trygdeutbetalinger til migranter fra andre EU-land.
Han er ikke helt i mål. De siste dagene er det reist innvendinger fra østeuropeiske land mot planen for trygderettigheter. Den franske regjeringen er redd for at britisk finansnæring skal kunne omgå EU-regler andre må holde. Sjansen er likevel størst for en avtale. De andre landene vil ha svært mye å tape på en britisk utmarsj fra unionen.
Valgkampen kommer neppe til å handle om Camerons reformpakke. Det er bred enighet om at denne er mer symbolikk enn harde politiske realiteter.
Det store spørsmålet vil være: Hvor godt vil Storbritannia kunne klare seg utenfor EU?
Medlemskapstilhengerne har argumenter det vil bli vanskelig å møte.
Motstanderne sier at EU vil være interessert i å inngå en omfattende handelsavtale med Storbritannia. Britene vil få tilgang til det europeiske markedet, men slipper å være underlagt sosialistiske og byråkratiske regler fra Brussel.
EU-tilhengerne sier at dette er svært lite sannsynlig og viser til Sveits og Norge. Betingelsen for markedsadgang gjennom EØS og de sveitsiske handelsavtalene er at landene holder seg stramt til EUs regelverk, men står uten politisk innflytelse når reglene skal skrives.
Nei-siden anklager EU-tilhengerne for å satse alt på «Prosjekt frykt». Ettersom britene aldri vil bli EU-entusiaster, skal de skremmes til å bli i folden.
Analysen er trolig riktig, men ja-siden trenger ikke gå veldig langt for å finne argumenter for sin svartmaling.
Internasjonale storselskaper, inklusive viktige aktører den viktige finansindustrien, truer med å forlate Storbritannia hvis det blir nei-flertall. Mange arbeidsplasser er truet.
De fleste og største økonomiske analysemiljøene spår tyngre økonomiske tider og økt ledighet ved et «Brexit» – om ikke av annen grunn så fordi det vil komme år med usikkerhet. Det tok Sveits ti år å forhandle frem handelsavtalene landet i dag har med EU.
Statsminister Cameron har også fått støtte fra ledere som Rob Wainwright, den britiske sjefen i Europol, som i forrige uke sa til BBC at det vil bli vanskeligere å bekjempe kriminalitet og terrorisme «fordi landet ikke vil ha samme adgang til til svært velutviklede samarbeidet det har i dag».
Motstandernes beste håp ligger i en sterkt høyrevridd og EU-kritisk presse og en utbredt innvandringsskepsis. Flyktningbølgen har bidratt til at et klart ja-flertall for EU har krympet sterkt.
Meningsmålerne er også usikre på hvordan holdningene er, etter å ha bommet stygt før parlamentsvalget ifjor vår. Institutter som bruker nettmålinger, har i det siste registrert et nei-flertall. Siste måling fra ComRes, som bruker telefon, viser at 49 prosent vil bli i EU (ned fra 54 prosent i januar). 41 prosent vil ha Storbritannia ut av EU.
Målingene er imidlertid lite verdt før valgkampen kommer i gang. Analytikere peker på at ja-siden egentlig ikke trenger noen kynisk frykt-kampanje: Markedene vil gjøre jobben for dem. «Panikk-faktoren» vil avgjøre.
Skulle juni nærme seg og nei-siden være i tet, er det ventet sterke markedsbevegelser. Goldman Sachs har spådd at pundet vil falle 15–20 prosent hvis «ut-kampanjen» vinner.
Dårlig nytt kan dermed bli drahjelp for EU-tilhengeren David Cameron.
Les hele avisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.