Søndag blir det stans for menneskesmuglerne som det siste halvåret året daglig har brakt opp til flere tusen flyktninger og migranter fra Tyrkia til greske øyer. Dette er håpet bak avtalen som fredag ettermiddag ble inngått mellom lederne i EU og Tyrkia. Avtalen ble enstemmig godtatt av de 28 medlemslandene.
Alle migranter som ankommer Hellas skal registreres, avhøres – og så returneres til Tyrkia. Til gjengjeld skal EU ta imot en syrisk flyktning for hver som blir returnert, men da en flyktning med større behov for beskyttelse enn de som har hatt råd til å betale menneskesmuglere for turen, begrenset oppad til drøyt 70.000 flyktninger. Avtalen omfatter ikke de rundt 45.000 migrantene som er strandet i Hellas etter at land på Balkan stengte grensene tidligere i vinter. Disse kan nå håpe på å bli omplassert til andre EU-land, men alle kan neppe håpe på å komme til Tyskland eller Norden, det foretrukne målet for de fleste.
Bøyde av
Tyrkia hadde i forkant stilt flere krav for å inngå en avtale. Disse ble i løpet av fredagen jekket kraftig ned.
Tyrkia ønsket å få fortgang i medlemskapsforhandlingene i EU og åpne samtaler på fem nye områder. Disse har i flere år vært blokkert av Kypros, som ønsker at Tyrkia skal avslutte okkupasjonen av den nordlige delen av Middelhavsøya. Ifølge avtalen skal det startes samtaler på ett nytt område – og det sto ikke på Tyrkias liste.
Avtalen åpner for fortgang i å gi tyrkiske borgere visumfrihet til Europa, ideelt sett fra juni i år. Det er imidlertid stilt betingelser om at Tyrkia må tilfredsstille en rekke krav, blant annet for menneskerettigheter. Etter at president Recep Erdogan har grepet inn mot dommere og medier, skal dette holde hardt.
Tyrkia ser imidlertid ut til å ha fått innfridd kravet om mer penger, potten for å hjelpe syriske flyktninger i landet økes fra tre til seks milliarder euro. Men EUs motkrav er en detaljert plan om hvordan pengene skal brukes.
Europeiske hjelpere
En rekke kritikere stilte fredag spørsmål om hvor realistisk planen er. Den forutsetter lovendringer i Hellas og Tyrkia og et mottaksapparat, der migranter blir avhørt, registrert og innkvartert før de kan returneres. Det greske mottaksapparatet har i flere år vært nær ikke-eksisterende, og siden 2011 har ingen europeiske land returnert flyktninger til landet etter Dublin-avtalen. En EU-diplomat vitset fredag om at «vi skal bygge en gresk stat på en uke». Nå skal det skje på et par dager.
Kommisjonspresident Jean-Claude Juncker forsikret imidlertid at forberedelsen allerede er i gang og at flere tusen dommere og tjenestemenn rekruttert andre steder i Europa vil bistå grekerne i saksbehandlingen.
Fordelingen av kvoteflyktninger i Europa vil heller ikke bli enkel. Ifjor vedtok EU å omplassere 160.000 flyktninger. Hittil har under 10.000 blitt omplassert. Nå skal 6.000 omplasseres hver måned.
En siste bekymring i EU-korridorene fredag var:
Hvor vil migrantene dra nå. De siste ukene er det registrert en sterk økning i antall migranter som tar seg fra Libya til Italia. Storbritannias statsminister David Cameron tilbød torsdag å sende flere britiske krigsskip til det sørlige Middelhavet for å tvinge migrantbåter tilbake til Libya.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.