Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Fattigdom: Mange av Detroits innbyggere sliter, særlig etter byens konkurs i 2013. Fire av ti av byens innbyggere lever i dag under fattigdomsgrensen. Akademikere frykter at flere byer kan ende opp i samme situasjon. Foto: Johannes Worsø Berg
Fattigdom: Mange av Detroits innbyggere sliter, særlig etter byens konkurs i 2013. Fire av ti av byens innbyggere lever i dag under fattigdomsgrensen. Akademikere frykter at flere byer kan ende opp i samme situasjon. Foto: Johannes Worsø Berg les mer

Pensjon

USA står overfor en «katastrofal» pensjonsregning tilsvarende fire oljefond

Det viser ny forskning. Akademikere frykter at flere byer og stater er på vei mot konkurs.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

USAs offentlige pensjonssystem står ovenfor et finansieringsproblem. Ny forskning fra det amerikanske universitetet Stanford University skal ifølge Financial Times vise at det mangler 3.400 milliarder dollar for å betale pensjonskostnadene til USA fremover.

Det tilsvarer omtrent 28.300 milliarder kroner, litt over fire norske Oljefond.

Mandag morgen er Statens Pensjonsfond Utland, også kjent som Oljefondet, verdt oppunder 7.000 milliarder norske kroner. 

Disse tallene er tre ganger større enn nåværende offentlige anslag, som ifølge forskningen vil føre til økt press på amerikanske byer og stater for å øke skatter og kutte pengebruk.

«Katastrofale» problemer

- Det har i flere år vært klart at mange stater og byer har prestert kritisk dårlig, og gjemmer underskudd med regnskapstriks, sier det republikanske kongressmedlemmet Devin Nunes til avisen. Han har jobbet for å reformere hvordan stater og byer rapporterer sine offentlige regnskap.

Han forteller at det er stor risiko for at statlige pensjonsfond vil bli insolvente, altså å gå tom for penger.

- Når det skjer, vil det skape problemer som er så katastrofale at føderale myndigheter må redde dem, sier han. Han frykter at for mange byer og stater vil forvente statlig hjelp, eller en såkalt «bailout», dersom dette skjer.

Frykter flere som Detroit

Flere byer og stater har allerede begynt å merke problemene pensjonsproblemene i USA. Det mest kjente eksempelet er byen Detroit, som gikk konkurs i 2013 med 18 milliarder dollar i gjeld (se grafikk).

- Uten større endringer vil pensjonsproblemene true med å fortære stater og byers budsjetter. Det er sannsynlig at vi i en 5-10 års periode fremover vil se flere konkurser i byer der pensjonskostnadene vil spille en betydelig rolle, sier finansprofessor Joshua Ranth ved Stanford University til Financial Times. Han var en av forskerne bak den nye rapporten.

Flere akademikere støtter rapportens konklusjoner.

Globalt pensjonsproblem

Det er ikke bare USA som sliter med forventningene om høye pensjonsutbetalinger i fremtiden.

Den amerikanske finansinstitusjonen Citi advarer industrilandene om en kommende pensjonskrise. Rike land har udekkede pensjonsforpliktelser på 665.000 milliarder kroner, viser en undersøkelse publisert av Citi forrige måned.

«Sosiale sikkerhetssystemer, nasjonale pensjonsordninger, private pensjoner og fondsfinansierte ordninger er underfinansierte over hele verden», skriver Citis eksperter i den 127 sider lange rapporten.

«Usikker» fremtid for Norge

Norge er blant landene Citi nevner i sin rapport, og eldrebølgen ventes også å føre til økte pensjonskostnader her hjemme. Men det er usikkert hvordan det vil påvirke oss i fremtiden, mener seniorrådgiver på pensjon Alexandra Plahte i rådgivningsselskapet Gabler Steenberg & Plahte.

Seniorrådgiver og leder for pensjon i Gabler Steenberg & Plahte, Alexandra Plahte. Foto: Javad M. Parsa

- Det er liten tvil om at pensjonsordningene som gjelder i offentlig sektor er uforutsigbare, sier hun til DN.  

Hva gjelder faktisk pensjonskostnad er de offentlige tjenestepensjonsordningene spesielle ettersom man som arbeidsgiver sitter med en betydelig økonomisk forpliktelse for ansatte som har sluttet, ifølge Plahte.

- At samordningsreglene for alle som er født etter 1953 enda ikke er klare, gjør at svært mange med offentlig tjenestepensjon ikke vet hvor mye de vil få fra pensjonskassen, og arbeidsgiver vet faktisk heller ikke hvor mye pensjonsordningen faktisk koster, sier hun.

På tross av disse utfordringene minner hun om at man med pensjonsreformen har innført viktige endringer som skal begrense kostnadsutviklingen på pensjon grunnet økt levealder. Øker levealderen må man enten må ta til takke med lavere årlig pensjon, eller kompensere med å jobbe mer eller utsette uttaket. Hun viser til at det i 2011 ble innført en levealdersjustering som også begrenser kostnadene på offentlige tjenestepensjon.

- Når levealderen øker må de med offentlig tjenestepensjon  – på samme måte som i folketrygden – enten ta til takke med lavere årlig alderspensjon eller kompensere med å jobbe lengre, sier Plahte.

Hun understreker at offentlig ansatte som er født før 1959 har en individuell garanti som begrenser noe av effekten av levealdersjusteringen.

Saken er oppdatert. 

Les også på DN.no:

Asia i dag: Dumper aksjer og rømmer fra Japan

Krever statsministers avgang på Malta etter Panama-avsløringer

Daily Mail vurderer å kjøpe Yahoo  

Investorer kjøper oljelisenser på billigsalg

Har du fått med deg denne? Heidelberg er innbyggernes store stolthet og Detroits skjulte skatt. 

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Mest sett på DNtv nå

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør