Partiledelsen varslet at Donald Trump vil bli republikanernes presidentkandidat etter at Cruz trakk seg fra nominasjon etter nederlaget i Indiana natt til onsdag.

Dermed vil USAs neste president trolig hete Donald Trump eller Hillary Clinton.

Med Cruz parkert, skiftet Trump gir.

- Vi skal vinne i november. Nå skal vi angripe Hillary Clinton. Hun vil ikke bli en stor president, hun vil ikke bli en bra president, hun vil bli en dårlig president, sa Trump i nattens seierstale.

Clinton tapte for rivalen Bernie Sanders i Indiana, men leder så klart i sammendraget at hun har seieren innen rekkevidde (se grafikk).

Dermed er det duket for et historisk valg:

USA kan få sin første kvinnelige president, eller den første presidenten siden Den andre verdenskrig uten politisk erfaring.

Mye står på spill, mener begge parter:

- Donald Trump har vist gjennom valgkampen at han virker splittende og mangler det rette temperamentet for å lede landet og den frie verden. Med så mye på spill er Donald Trump rett og slett en for stor risiko, skriver Clintons valgkampsjef John Podesta i en melding.

Les også: Kasich kaster inn håndkleet

- Tøff og smart

Trump slo som ventet Ted Cruz i Indiana, hvor Texas-senatoren måtte vinne for å stoppe Trump foran landsmøtet i sommer.

Cruz lå langt etter på meningsmålingene, men greide ikke å lukke luken.

- Med tungt hjerte stanser vi valgkampen vår, sa Cruz foran oppgitte tilhengere i Indiana.

Cruz' kapitulasjon kom åpenbart overraskende på Trump, som sa i talen at han ikke hadde forventet dette.

- Jeg vet ikke om han liker meg eller ikke, men Ted Cruz er litt av en konkurrent. Han har en utrolig fremtid foran seg. Han er tøff og smart, sa Trump og gratulerte rivalen og hans «vakre» familie.

Kun timer i forveien antydet han at Cruz' far kan ha vært involvert i attentatet på president Kennedy. Cruz svarte med å kalle Trump en sykelig løgner.

Arbeidsplasser og frihandel

Så rettet Trump blikket mot sitt neste bytte: demokratenes presidentkandidat.

Trump angrep Clinton for hennes motstand mot kullkraft og frihandel.

- Hillary forstår seg ikke på handel. Ektemannen hennes signerte den kanskje verste handelsavtalen i verdenshistorien. Den heter Nafta, og jeg har med egne øyne sett ødeleggelsene etter den, sa Trump.

Mangemilliardæren angrep også hennes uttalelser om kullindustrien. Trump sa at hun ønsker å stenge kullgruvene, mens han lovte å få dem tilbake i arbeid.

- De vil bli stolte over å være gruvearbeidere igjen, sa Trump.

Om det holder til seier, er uklart. Syv av ti kvinner misliker Trump, og innvandrere er ikke stort mer positive.

Men mange andre grupper støtter ham, ikke minst menn i det såkalte rustbeltet som går gjennom Midtvesten, hvor tiår med industridød preger mange byer. Her er motstanden mot Clinton sterk mange steder.

Natt til onsdag lovet Trump at det vil få «konsekvenser» for amerikanske bedrifter som flagger ut virksomhet til lavkostland.

Trump har tidligere spådd at støtten fra arbeiderklassen kan gi republikanerne seier i «blå» stater som Pennsylvania og Michigan.

Hvis Trump klarer å gjøre det samtidig som han forsvarer statene som partiet vant i 2012, spår CNN at resultatet i Florida og Ohio kan avgjøre hele presidentvalget.

Like før Trump holdt sin seierstale, bekreftet partileder Reince Priebus at Trump vil partiets «forventede» presidentkandidat.

- Han startet med 17 egoer, og nå antar jeg at han har igjen bare ett, sa Trump.

Følg markedet på DN Investor

DNs eksklusive dekning av skatteforliket:

Her kan du lese DNs nye oljeserie: Oljekrisen - Er den over? (DN+)

Anbefalt av DNtv:
Fortvilte Utøyanaboer: – Vi må leve i et minnesmerke
Maria Holtane-Berge er en av de nærmeste naboene til det planlagte Utøya-minnesmerke på Sørbråten. Hun og familien fortviler etter at regjeringen har bestemt at minnestedet skal plasseres her til tross for store protester fra naboer.
04:37
Publisert:

Sanders kjemper videre
Bernie Sanders innkasserte seieren i Indiana og understreker at den også har gitt det ekstra skyvet valgkampen hans trenger for å komme helt til målstreken.
01:00
Publisert:

Hør siste episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:

Hvor høye må lederlønningene bli før Oljefondet sier stopp? Dette fikk vi ikke svar på i Telenors Vimpelcom-rapport. Og Terje Erikstad har tatt en reise tilbake til 1980-tallet for å gi svaret på hvorfor det ikke blir full krise denne gangen. &lt;/em&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;&lt;em&gt;DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg &lt;a href="https://www.dn.no/kundeservice/min-side#nyhetsbrev"&gt;her&lt;/a&gt;.&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;&lt;/field&gt;&lt;field name="paid"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;field name="fbfeed"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Donald_Trump" relevance="1.0"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Hillary_Clinton" relevance="1.0"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:USA" relevance="1.0"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Presidentvalget_i_USA_2016" relevance="1.0"/&gt;&lt;/content&gt;&lt;/escenic&gt;</em></p></div>(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.