Venstrepopulist i vinden

Med sin karakteristiske hestehale ser ikke den 37-årige universitetsprofessoren Pablo Iglesias ut som noen typisk spansk politiker. Nettopp det er kanskje hensikten. Iglesias er politiker fordi han er innbitt motstander av det politiske etablissementet som har styrt Spania siden general Francos død i 1975 og innføringen av demokratiet.

– Podemos ligger an til å bli valgets vinner med størst fremgang. Det er godt mulig at Podemos får statsministeren, sier professor Morten Rievers Heiberg ved Københavns Universitet.

Parlamentsvalget like før jul førte til fullstendig omveltning i spansk politikk. To nye protestpartier, venstreorienterte Podemos og liberale Cuidadanos (Borgere), rykket inn i nasjonalforsamlingen med full tyngde.

– De har skapt fullt opprør i spansk politikk, sier Heiberg.

De to nye partiene har vokst ut av den økonomiske krisen, og i opposisjon og protest mot de etablerte partiene, med nye konfliktlinjer på tvers av både høyre-venstre-aksen og alle partigrenser. De to nye protestpartiene er heller ikke enige i mye seg imellom, bortsett fra forakten for det bestående.

Resultatet av valget at det ikke ble noe styringsdyktig resultat. Den konservative statsministeren Mariano Rajoy fra Folkepartiet (PP) har i snart et halvår styrt videre gjennom et forretningsministerium.

Handlingslammelse

Det politiske kaoset og usikkerhet har kastet lange skygger over den sårbare spanske økonomien, som endelig var i ferd med å komme seg etter kollapsen i kjølvannet av finanskrisen.

– Uvissheten virker negativt inn, først og fremst fordi det hersker usikkerhet om hvorvidt innstramningspolitikken blir videreført etter et nyvalg, sa Spania-ekspert Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø til DN nylig.

Heiberg frykter handlingslammelsen bare vil fortsette etter nyvalget.

– Det ligger an til at ingen partier eller grupperinger får flertall, og at det politiske kaoset fortsetter, sier Heiberg.

Samling på venstresiden

Podemos vokste frem som en protestbevegelse nettopp mot den kraftige innstrammingspolitikken. Både mot kutt i velferd, og knallhard motstand mot de massive utkastelsene av titusener av spanjoler etter at den spanske boligboblen brast.

– Dette er også et generasjonsopprør. De unge har mistet troen på de etablerte partiene og flokker til protestpartiene Podemos og Cuidadanos, sier Heiberg.

Selv om Podemos har sine røtter solid plantet på venstresiden, har den spanske venstresiden vært fragmentert og splittet. Men nå har Podemos og det tradisjonelle venstrepartiet Izquierda Unida, som best kan sammenlignes med SV, innledet et formelt valgsamarbeid – Unidos Podemos (Samlet kan vi). Valgsystemet gjør at de to partiene kombinert sannsynligvis vil få langt flere mandater nå enn ved valget før jul.

Krise for sosialistene

Problemet er at det tradisjonelle sosialdemokratiske partiet PSOE er svært kritisk til å inngå et formelt samarbeid med Podemos, blant annet fordi Podemos åpner for en folkeavstemning i Catalonia som kan føre til at regionen søker uavhengighet og går ut av Spania. Bitterheten i PSOE er også stor etter at Podemos blokkerte for at PSOE-leder Pedro Sánchez ble statsminister ved forrige korsvei.

Men PSOE og partileder Sánchez er i dyp krise etter det elendige valget før jul, og partiet kan fort bli degradert til tredje største parti etter nyvalget. PSOE får rundt 20 prosent oppslutning på meningsmålingene, mens Unidos Podemos ligger an til cirka 25 prosent. PSOE har da i praksis valget mellom å støtte Podemos og Iglesias, eller støtte en ny statsminister fra de historiske erkefiendene i det konservative Folkepartiet. I vinter avviste PSOE og Sánchez blankt en invitasjon fra PP og Rajoy om å danne en slik storkoalisjon etter tysk modell.

– PSOE ligger an til å bli den store taperen ved valget. Den latente borgerkrigen i partiet vil da blusse opp og sannsynligvis føre til at partilederen må gå og at det blir store personalomveltninger. Da blir det spennende å se hva de nye kostene mener, blant annet når det gjelder et eventuelt samarbeid med Podemos, sier Heiberg.

Stort ansvar på kongen

Heiberg mener det også er en mulighet for at Spania får en ren teknokratregjering som får i oppdrag å gjennomføre upopulære, men nødvendige reformer, før det gjennomføres et nytt valg om et par år. Eller at Rajoy fortsetter som leder av et forretningsministerium som i dag. PP blir sannsynligvis største parti med rundt 30 prosent oppslutning, men uten evne til å samle flertall i parlamentet.

– Den uavklarte politiske situasjonen legger stort ansvar på den nye kongen, Felipe, å megle mellom partene for å få dannet en regjering. Men så langt har han vist seg som en mindre begavet megler enn sin far, den gamle kongen, sier Heiberg.

 

LES OGSÅ OM:

Vant mot Bergensmilliardærer i høyesterett: – Fantastisk å få medhold

Kvitter seg med ansatte som stritter imot forandring: Expert på snuoperasjoner

Først ute med netthandel av matkjedene: Meny starter netthandel

- Anbefalt av DNtv:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

DNs kommentator Bård Bjerkholt snakker om hva som kommer til å skje med britisk økonomi dersom de går ut av EU.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.