Jobbhopp satte fart i børsene

Markedet reagerte umiddelbart da amerikanske myndigheter slapp nye jobbtall fredag ettermiddag. Det viste seg at det i juni ble det skapt 107.000 flere arbeidsplasser enn ventet i USA.

På forhånd var det ventet en vekst på 180.000 jobber, ifølge en median av 89 estimater innhentet av Bloomberg News. I realiteten økte sysselsettingen med 287.000 personer i juni.

Det amerikanske børsene steg kraftig etter at nyheten ble kjent. Nasdaq hadde steget med 1,35 prosent og S&P 500 med 1,23 da Dagens Næringsliv gikk i trykken.

Også Oslo Børs reagerte positivt. Hovedindeksen var 0,37 prosent opp da den stengte fredag ettermiddag.

Dollaren ble umiddelbart styrket av tallene, både mot krone og euro. Like før nyheten kostet én euro 1,1080 dollar. Minutter etter kostet den 1,1019 dollar. Én dollar kostet 8,52 kroner da Dagens Næringsliv gikk i trykken, mot 8,48 kroner før tallene ble publisert.

Arbeidsmarkedet normaliseres

Makroøkonom Marius Gonsholt Hov Handelsbanken Capital Markets ser positivt på de nye tallene.

– Dette er overbevisende. Vi hadde håpet at jobbveksten også skulle hente inn tapet fra april og mai, og i dag fikk vi begge deler, sier han.

Tallene i mai var svake og viste 122.000 færre jobber enn ventet på forhånd. De sterke juni-tallene tas derfor svært positivt imot. Frykten for at veksten i amerikansk økonomi var i ferd med å snu, er nå langt mindre, sier Gonsholt Hov.

– Arbeidsmarkedet ser ut til å nærme seg normalen, sier han.

De nye tallene viser at arbeidsledigheten i USA steg med 0,2 prosentpoeng til 4,9 prosent. Gonsholt Hov mener dette i kombinasjon med veksten i antall jobber er et tegn på at flere personer nå melder seg inn i det amerikanske arbeidsmarkedet. Det er mange mennesker som ikke søker jobb og som står helt utenfor myndighetenes ledighetstall. Hvis flere forsøker å få seg jobb samtidig som jobbveksten er god, er det et godt tegn for amerikansk økonomi, påpeker Gonsholt Hov.

Jobbveksten kom innenfor helsetjenester, sosiale tjenester, finans og hotellvirksomhet, skriver det amerikanske arbeidsdepartementet.

– De som ikke er blitt regnet som arbeidsledige, kommer tilbake. Det kan vi i hvert fall håpe, sier Gonsholt Hov.

Han mener tallene viser at amerikansk økonomi fortsetter å utvikle seg i positiv retning etter finanskrisen.

– Det er først nå vi er i en situasjon der vi snakker om full sysselsetting i USA. Vi går mer og mer mot en normalsituasjon. Det har tatt sin tid, sier han.

Tror på renteheving

Også seniorøkonom Kyrre Aamdal I DNB Markets er fornøyd.

– Dette var solide tall, og godt over forventningene, sier han.

Han mener tallene tyder på at den svake amerikanske jobbveksten i mai var en tilfeldighet.

– Når vi ser de to månedene under ett, er månedsveksten omtrent 150.000. Det er litt lavere enn vi har ligget på tidligere, men det er helt greie veksttall, sier han.

Aamdal sier at jobbveksten kan være et argument for at USAs sentralbank vil heve renten. Han påpeker imidlertid også at usikkerheten rundt brexit, og markedsuroen som har kommet som følge av folkeavstemningen, tilsier at sentralbanken heller ikke har hastverk med dette.

– Vi har et anslag om at rentene kan komme opp i desember, og det tror jeg står seg godt. Men sannsynligheten har økt litt for at det kan komme før med disse tallene, sier Aamdal.

Også Nordea viser til brexit og spår at renten blir hevet i desember.

Jobbtallene er «trolig ikke nok til at sentralbanken vurderer renteheving før mot slutten av året», skriver banken.

Avhenger av Europa

Gonsholt Hov i handelsbanken Capital Markets understreker at brexit er et usikkerhetsmoment for amerikansk økonomi.

– Vi var usikre på hva de svake jobbtallene i mai egentlig betydde. Nå er usikkerheten redusert, men vi har fått en ny bekymring i form av brexit, sier han.

Makroøkonomen mener utviklingen i USAs økonomi fremover både avhenger av om den positive jobbveksten fortsetter og om situasjonen i Europa forverres.

Timelønnen i USA økte med 0,1 prosent fra mai til juni, til en årlig vekst på 2,6 prosent, ifølge juni-tallene. På forhånd var det ventet en lønnsvekst på 0,2 prosent.

– Lønnsveksten henger fremdeles igjen. Det er fortsatt litt tam, sier Gonsholt Hov.

 

Les også: Flere studenter eier bolig tross rekordhøye priser

Krav om ny britisk EU-avstemning avvises

– Hold deg unna, Bjørn!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

 

Se DNtv:

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.