Asia i dag: Slår tidligere rekorder

China National Chemical Corp. la i vinter inn et bud på det sveitsiske landbruksselskapet Syngenta, som er verdens største produsent av landbrukskjemikaler – blant annet sprøytemidler og frø.

Over en fjerdedel av omsetningen kommer fra USA og det har vært stor skepsis fra amerikanske bønder og politikere. På mandag fikk det kinesiske selskapet godkjennelse fra U.S. Committee on Foreign Investment om å gjennomføre oppkjøpet på 43 milliarder dollar.

Dette er det største kinesiske oppkjøpet av et utenlandsk selskap. Syngentas aksjekurs steg med 10,4 prosent ved New York-børsen på mandag da det ble klart at den største hindringen for oppkjøpet var fjernet.

Kinesiske milepæler

Kinesiske selskaper har siden 2005 foretatt store internasjonale investeringer, men har møtt motstand i USA, hvor politikere og konkurrenter frykter at statssubsidierte selskaper skal få innpass på bekostning av amerikanske selskaper.

Det er blitt færre hindringer de siste årene. Teknologiselskapet Lenovo har sikret seg pc- og mobilvirksomheten fra de amerikanske teknologiselskapene IBM og Motorola. Amerikanske databrikkeselskaper har også fått kinesiske eiere.

I vinter pågikk det en heftig budkamp mellom kinesiske og amerikanske selskaper over hotellkjeden Starwood, hvor den amerikanske konkurrenten Marriott til slutt trakk det lengste strået.

Ifølge nye statistikker fra det kinesiske handelsdepartementet er kinesiske investeringer i utlandet på 103 milliarder dollar etter årets syv første måneder. Dette er en ny rekord og 62 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

«Dette er en milepæl for Kina. Beløpet er rekordstort. For første gang vil internasjonale kinesiske investeringer i utlandet bli større enn internasjonale investeringer i Kina. Privat sektor står for halvparten av de kinesiske investeringene – opp fra under 25 prosent for to år siden», påpeker analysesjef Arthur Kroeber hos Gavekal Research i Kina i en ny rapport.

Utestengt fra Kina

Han mener at endringene i kapitalstrømmen til og fra Kina gjør at det må åpnes opp for en åpen diskusjon.

«Det sentrale spørsmålet nå er hvor lenge industriland vil akseptere at det kommer store kapitalstrømmer fra Kina samtidig som at de selv er utestengt fra de raskest voksende delene av den kinesiske økonomien», påpeker Kroeber.

Han mener at privateide kinesiske selskaper har flere insentiver til å investere i utlandet enn i Kina. De ønsker tilgang til nye markeder, men også teknologi og kompetanse som de ikke har i Kina. Dette forklarer hvorfor kinesiske investeringer i USA er tredoblet i år.

Utenlandske investeringer til Kina nådde en topp på 124 milliarder dollar i 2011 og har ikke vokst de siste fire årene.

«Til tross for sitt rykte som en magnet for utenlandske investeringer, er Kina er av de mest restriktive landene for utenlandske investeringer. Kina er langt mer lukket enn andre store fremvoksende økonomier som Brasil, India og Russland. Kina er spesielt uvennlig til investeringer i den hurtigvoksende tjenesteytende sektoren», skriver Kroeber, med henvisning til OECDs FDI Regulatory Restrictiveness Index.

Frykter investeringsproteksjonisme

Den australske regjeringen har stanset flere kinesiske oppkjøp i Australia i år, blant annet et kjøp av Australias største landeiendom og investeringer i kraftforsyningsnettet.

Kinesiske State Grid Corp. og Hong Kong-selskapet Cheung Kong inngikk tidligere i år en avtale om å lease 51 prosent av Ausgrid for 99 år.

Ausgrid eier og driver Australias største elektrisitetsnettverk og forsyner blant annet storbyen Sydney med elektrisitet.

- Investeringsforslagene fra de to selskapene er ikke i nasjonens interesse. Det er alvorlige sikkerhetsspørsmål da Ausgrid leverer kraft- og kommunikasjonstjenester til næringsliv og myndigheter, begrunnet finansminister Scott Morrison avslaget med.

Ifølge Gavekal Research er det press i både USA og EU om å innføre en form for gjensidig forpliktelse som gjør at kinesiske selskaper ikke kan investere i utlandet hvis utenlandske selskaper ikke får den samme muligheten i Kina.

«Det er ikke klart hvordan dette kan fungere. Ingen kan tvinge Kina til å åpne markedet tilsvarende rike land gjør. Hvis rike land stenger egne markeder som Kina har gjort vil det være svært ødeleggende», ifølge analysesjef Arthur Kroeber hos Gavekal Research.

«Verden har unngått at det har brutt ut handelsproteksjonisme. Nå må den sørge for at den ikke blir bytte for investeringsproteksjonisme», konkluderer Kroeber i rapporten.

Markedene

De asiatiske børsene er avventende og venter på signaler fra den amerikanske sentralbanksjefen senere denne uken for å se om det går mot en renteøkning i USA i løpet av høsten.

 

Følg markedene med DN Investor

Les også:

Meglerhus: Kan sette kronen i et positivt lys internasjonalt  

Nå går Norges viktigste renter hver sin vei

Meglerhus ser risiko for svakere krone

Jappesignal: Nordmenn lånefinansierer forbruket som aldri før, kan dette gå bra? Er laksefesten over? Og disse aksjene burde kostet null kroner på Oslo Børs.

Vi vil høre fra deg! Hva synes du om Finansredaksjonen? Gi oss gjerne tilbakemelding her.

Anbefalt fra DNtv:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.