Ny krise kan knekke euroen

I en ny rapport kommer ekspertgruppen med en kraftig advarsel til europeiske ledere. Hvis euroen skal overleve neste krise, må det tas grep umiddelbart. Det nytter ikke å vente og bare håpe på det beste.

- Neste krise kommer. Det kan bli om seks uker, seks måneder eller seks år. Det vet vi ikke. Men vi må forberede oss, sier Henrik Enderlein, professor i politisk økonomi ved Hertie School of Governance i Berlin.

Et nytt sjokk kan komme når som helst, advarer han.

- Derfor vil vi gi myndighetene en vekker og si at å skyve problemene foran seg ikke er riktig måte å forberede seg på, sier Enderlein til NTB.

Pragmatisk tilnærming

Enderlein har ledet arbeidet med rapporten sammen med Italias tidligere statsminister Enrico Letta. Med seg på laget har de hatt tidligere WTO-sjef Pascal Lamy og flere andre fremstående økonomer. Det er de to tankesmiene Jacques Delors-instituttet og Bertelsmann-stiftelsen som står bak initiativet.

Da forfatterne la frem rapporten i Brussel nylig, presenterte de seg spøkefullt som en gjeng aldrende føderalister.

- Men vi mener dette er en veldig pragmatisk rapport, sa Enderlein.

Han innrømmer at om det er noe det ikke er stemning for i Europa i dag, så er det mer føderalisme. Derfor vil ekspertgruppen i stedet starte med noen små, enkle grep som gjør at man kan styrke euroen uten å gi mer makt til EU-institusjonene i Brussel.

Førstehjelpsskrin

Disse enkle grepene kaller gruppen et «førstehjelpsskrin» for euroen som skal sørge for at den overlever neste krise.

Det viktigste grepet er en styrking av eurosonens krisefond ESM med 200 milliarder euro, tilsvarende 1.800 milliarder kroner. Summen skal garanteres av EUs medlemsland og skal kunne settes inn hurtig hvis det oppstår en ny krise.

I tillegg mener ekspertgruppen at EU må begynne å praktisere budsjettreglene i eurosonen strengere og ta nye grep for å sikre banksektoren bedre.

Ifølge Letta har situasjonen nå roet seg etter finanskrisen og den påfølgende gjeldskrisen i eurosonen. Nettopp derfor burde dette være et godt tidspunkt å begynne på arbeidet på. Problemet, mener han, er at europeiske ledere ser ut til å ha bestemt seg for å la saken vente til senere.

- Jeg frykter at det ikke vil skje noen ting før valget i Tyskland neste år, sier Letta til NTB.

Frykter kollaps

Den tidligere statsministeren forteller at han ser flere mørke skyer i horisonten. Situasjonen er fortsatt svært vanskelig i Hellas. Banksektoren er under press i flere land.

- Det vil være galt å si at situasjonen er avklart og under kontroll, sier Letta.

Forrige gang var det Den europeiske sentralbanken (ESB) som gikk inn og reddet euroen. Men det er for risikabelt å stole på at ESB vil klare dette én gang til, mener Enderlein.

Ifølge ham er den virkelig store faren at folk blir overbevist om at et land vil gå ut av eurosonen. Skjer det, vil de tømme kontoene og flytte sparepengene til andre land som virker tryggere.

- Det kan få hele banksystemer til å bryte sammen, sier Enderlein.

- Faren er reell for at eurosonen kan slutte å fungere, og at vi kan oppleve at stater går bankerott og banker kollapser, advarer han.

Hør DN-podcast om maktens språk: Er Trump og Brexit et tegn på at makten snakker over hodet på folk? Hvorfor vender folk seg fra ekspertene og heller hører på frisører enn ministre? DNs politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim diskuterer maktens språk med Marte Gerhardsen og Lars-Erik Grønntun.

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Anbefalt av DNtv: