Advokaten Ciaran O'Hare, som representerer Raymond McCord, en av de mange som har gått til søksmål, beskriver det som kamp mellom David og Goliat.
– Begge sider vil trolig anke til høyesterett, men dommen i Belfast er viktig fordi den må tas med i den videre betraktningen, sier han.
I folkeavstemningen i juni stemte 56 prosent i Nord-Irland for fortsatt medlemskap i EU, mens det samlede resultatet for England, Wales, Skottland, Nord-Irland og Gibraltar viste at 52 prosent ville forlate EU. O'Hare, McCord og andre aksjonister argumenterer med at brexit ikke kan pålegges Nord-Irland fordi Langfredagsavtalen med den britiske regjeringen fra 1998, som også involverer Irland, gir dem kontroll over fremtidige konstitusjonelle endringer.
– Den historiske sammenhengen er avgjørende fordi vi mener at Langfredagsavtalen gir oss et veto, sier O'Hare. McCord advarer og sier tapet av økonomisk støtte fra EU kan undergrave fredsprosessen.
– EU har lovet oss økonomiske midler fram til i hvert fall 2020, men den britiske regjeringen har ikke lovet å fortsette å finansiere prosjekter for å bringe de to sidene sammen, sa han tidligere i prosessen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.