Den britiske sentralbanken Bank of England har belsuttet å holde styringsrenten i ro på 0,25 prosent, melder sentralbanken i en pressemelding i forbindelse med rentemøtet torsdag.
Rammen for verdipapirkjøp i markedene, som ofte omtales som kvantitative lettelser, blir også holdt uendret på 435 milliarder pund.
Begge beslutningene var enstemmige.
- Ytterligere stimulanser mindre sannsynlig
Sentralbanken la torsdag også frem en ny prognoserapport for første gang siden renten ble kuttet til 0,25 prosent i august i år.
- Inflasjonsrapporten fremstår som ventet som noe mer positiv enn i august. Utviklingen i de tre siste månedene har vært sterkere enn antatt. Dette innebærer også at utsiktene for utviklingen på kort sikt fremstår som sterkere enn i august, skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets en oppdatering til kundene torsdag.
I rapporten oppjusterer sentralbanken utsiktene på kort sikt, men tar samtidig ned utsiktene på litt lengre sikt, påpeker Magnussen:
- Prognosen for bnp-veksten er justert opp fra 0,8 prosent til 1,4 prosent i 2017, men ned fra 1,8 prosent til 1,5 prosent i 2018.
- Ledigheten ventes å øke gradvis til 5,5 prosent i midten av 2018.
- Inflasjonen anslås å øke til 2,7 prosent i slutten av 2017, sammenlignet med 2,0 prosent i forrige rapport, før den vil falle noe igjen i 2019.
- Med dette scenariet virker ytterligere stimulanser mindre sannsynlig enn før, skriver Magnussen.
Sterkere pund
Et pund handles i skrivende stund til 10,22 kroner, mot rundt 10,14 kroner før rentebeslutningen ble kjent.
Den britiske valutaen, som er blitt kraftig svekket etter at folkeavstemningen i slutten av juni endte med flertall for EU-utmeldelse, var allerede styrket på bred basis torsdag, etter at en domstol i London besluttet at regjeringen alene ikke kan melde landet ut av EU ved å utløse artikkel 50 i Lisboa-traktaten. Ifølge dommen må også parlamentet må stemme over en britisk utmeldelse før artikkel 50 kan utløses.
Få tegn til brexit så langt
Resultatet i folkeavstemningen i slutten av juni førte til en umiddelbar og kraftig reaksjon i finansmarkedene. Frykten for alvorlige konsekvenser for britisk økonomi har blant annet bidratt til at pundet nå er rundt 15 prosent svakere mot flere av de store valutaene.
I begynnelsen av august svarte Bank of England med å senke renten fra 0,5 til 0,25 prosent og utvidet samtidig verdipapirkjøpene i markedet fra 375 til 435 milliarder pund. Samtidig åpnet sentralbanken for å kjøpe selskapsobligasjoner for 10 milliarder pund i løpet av 18 måneder. I tillegg ble det innført et låneprogram for britiske banker der de får låne penger i sentralbanken med en rente nær null mot at pengene lånes videre ut til husholdninger og små bedrifter.
Siden den tid har imidlertid nøkkeltallene vist få spor av en brexit-effekt for britisk økonomi og stemningsindikatorene for både næringslivet og husholdningene tatt seg opp igjen etter at begge fikk en umiddelbar knekk etter folkeavstemningen.
Sentralbanken påpeker selv i en pressemelding torsdag at aktivitets- og stemningsindikatorer har hentet seg betydelig inn fra de lave nivåene de var på rett etter folkeavstemningen. Foreløpig estimat for brutto nasjonalprodukt har også vært bedre enn sentralbanken ventet i august.
«Disse tallene antyder at de kortsiktige utsiktene for aktiviteten er sterkere enn ventet for tre måneder siden. Husholdningenes forbruk ser ut til å vokse i en noe raskere takt enn beregnet i august og boligmarkedet har vært mer motstandsdyktig enn ventet. På den annen side har planlagte investeringer svekket seg ytterligere og markedet for næringseiendom har vært dempet», skriver sentralbanken i pressemeldingen.
Carney blir til 2019
Sentralbanksjef Mark Carney i Bank of England meldte mandag denne uken at han vil bli sittende som sentralbanksjef til 2019.
Han vil med det sitte lenger enn sin opprinnelige periode frem til 2018, men har avslått å tjene en full åtte-årsperiode. Carney vil gå av med en gang britene har gjennomført brexit i juni 2019, skriver Financial Times.
I Carneys uttalelse mandag sa sentralbanksjefen at han ønsker å sikre en ryddig overgang til Storbritannias nye forhold til EU.
Flere britiske brexit-tilhengere har i det siste forsøkt å få Mark Carney til å trekke seg som sentralbanksjef i Bank of England.
De mener Carney skal ha blandet seg inn i politiske spørsmål han ikke har myndighet over. Brexit-tilhengerne blant annet til Carneys uttalelser om negative konsekvenser for britisk økonomi ved brexit, i forkant av folkeavstemningen. Statsminister Theresa May i Storbritannia har imidlertid vist sin støtte til Carney.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.