I disse dager krabber båtfolket inn under båten med malingsrulle og kaffe på termos. Håpet er at de skal slippe å seile rundt med en begynnende kjøkkenhage hengende under kjølen.
Et glatt skrog kan være avgjørende i seilregattaer, for farten på motorbåten og ikke minst drivstofforbruket. Gjør du feil, gror skroget igjen med alt fra alger til blåskjell og du får en langt større jobb når båten skal rengjøres ved sesongslutt.
Dagens Næringsliv oppsøkte laboratoriet til Jotun i Sandefjord, verdens største bunnstoffprodusent, for å få innblikk i båtpussens hemmeligheter.
Jotun er en av fem globale skipsmalingsleverandører og er markedsleder for maling til den kommersielle skipsfarten. For fritidsbåter er Jotun markedsleder i Norge.
Flere år
Kjemiker Tonje Nordby og tekniker Dag Størkersen på Jotun-laboratoriet bekrefter at det finnes svært mange og sterke meninger om bunnstoff.
– Dette er virkelig et stort diskusjonstema når vi møter folk ute på båtmesser, men jeg har også opplevd å havne i diskusjoner om bunnstoff på nyttårsaften og foreldremøter, sier Nordby.
– Store skip kan vente i fire-fem år mellom hver gang, mens en liten fritidsbåt må bunnstoffes hvert år. Hvorfor?
– Det handler mye om bevegelse. Et stort skip er mye underveis og i stor fart i 75 prosent av tiden. Det er faktisk mye vanskeligere å beskytte en fritidsbåt som kanskje ligger stille i opp mot 99 prosent av tiden. Dessuten kan profesjonelle malere legge på tykke lag med bunnstoff ved hjelp av høytrykkssprøyter på de store skipene. De kontrollerer tykkelsen på laget slik at det blir riktig, sier Nordby.
Hun sier at virkestoffene i bunnstoff til store skip kan være noe sterkere fordi profesjonelle malere bruker egnet beskyttelsesutstyr. Men den største forskjellen er at bunnstoff for store skip inneholder en annen teknologi.
Kollega Størkersen legger til at når Jotun anbefaler fritidsbåtkundene å legge på nytt bunnstoff hvert år, er det for å ha en sikkerhetsmargin slik at det ikke skal begynne å gro under båten på slutten av sesongen.
Doble på kantene
Til tross for grundighet ved båtpussen, er det ikke uvanlig at det likevel gror på kanter og hjørner på båtskroget. Ifølge Jotuns eksperter handler dette om «edgeeffekten». All flytende maling, enten det er interiørmaling eller bunnstoff har en tendens til å trekke seg vekk fra kanter og mot større flater.
– Det mange glemmer er at det derfor er veldig viktig å legge på ekstra strøk på alle kanter, lister og hjørner. Etter å ha brukt rulle, er det lurt å ta en pensel og legge på noen ekstra runder på de mest utsatte stedene, sier Størkersen.
Han påpeker at det ikke er nok å se på hvor mye farge som er igjen av fjorårets bunnstoff for å vurdere hvor mye nytt som trengs.
– Innholdet av virkestoffer kan være mer redusert enn hva fargen tilsier. Det varierer også fra bunnstoff til bunnstoff, sier han.
De fleste produsentene har i hovedsak to typer bunnstoff til fritidsbåter; selvpolerende og hardt.
Det selvpolerende er mykere og har et bindemiddel som poleres ned i takt med virkestoffene i bunnstoffet. Dette er det mest vanlige, og stort sett holder det med høytrykksspyling når båten skal rengjøres. Hardt bunnstoff er for seil- og motorbåter som prioriterer hastighet. Dette gir en hardere overflate og kan i tillegg slipes for å bli enda glattere.
– Hard bunnstoff er også noe vi anbefaler på båter som ofte trekkes opp på båthenger i løpet av sesongen. Det myke bunnstoffet vil lettere bli slitt av, sier Nordby.
Sol og skygge
På en hylle inne i laboratoriet til Jotun, står det utstilt eksempler på rur så store at de fleste båteiere kan få mareritt.
Dette er det hvite og harde skjellet som ofte vokser på brygger og steiner, men dessverre også båter.
– Rur trives best i skyggen. Derfor er det viktig å være nøye og legge på nok bunnstoff eksempelvis under kjølen. Med alger så er det motsatt. De vokser best i solen. Men uansett når du senker en menneskeskapt gjenstand i vann, så vil det raskt komme en film av bakterier på den. Sammen med andre mikroorganismer danner disse et slim før rurlarver og algesporer etablerer seg. Etterhvert vil de utvikle seg til voksne organismer som alger, rur og blåskjell. Derfor trengs det bunnstoff med biocider som gjør det lite attraktivt for organismene å feste seg, sier Nordby.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.